Denne høsten må flere kommuner gjøre drastiske kutt i både skoletilbud og eldreomsorg.

Bakgrunnen er skyhøy gjeld og økende renteutgifter.

I kontrast står staten med en enorm oljeformue og store finansinntekter fra nettopp kommunenes gjeld.

Lånefesten fortsetter for kommunene

Over halvparten av kommunenes samlede gjeld er lån fra Kommunalbanken, den statseide banken som nylig har flyttet inn i nyoppussede lokaler ved Filipstad Brygge i Oslo.

Kommunalbanken tilrettelegger for langsiktige lån til kommuner og fylkeskommuner som ønsker å utvikle velferdstilbudet.

Kommunene er attraktive kunder og låner store beløp, til tross for de økte rentene. En analyse fra Statistisk sentralbyrå viste at den totale kommunegjelden har blitt firedoblet fra år 2000 til 2019, og det siste året har gjelden økt med mer enn 9 prosent.

Rekordutbytte til staten

For staten er kommunenes gjeld blitt en lukrativ affære. I år fikk statskassen utbetalt et rekordhøyt utbytte fra Kommunalbanken på hele 700 millioner kroner. I løpet av de tre siste årene har staten mottatt over 1,3 milliarder kroner i utbytte fra banken.

Disse pengene tilfaller ikke kommunen til direkte støtte, men går isteden inn i statskassa. Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Ole Gustav Narud, uttaler at målet er å oppnå høyest mulig avkastning gjennom eierskap i Kommunalbanken.

I tillegg til Kommunalbanken eier staten også en tredel av DNB, som samarbeider med om lag 70 norske kommuner.

Lokalpolitikerne i knipe

For politikere som ordfører Christina Maria Bratli i Horten, har gjelden til Kommunalbanken blitt et alvorlig problem i budsjettarbeidet. Hun uttrykker bekymring over at de nå må fokusere på kutt fremfor å utvikle nye tilbud.

Det er en utfordring mange kommuner står overfor. Horten-k kommunen har investert i nødvendige infrastrukturer, men står likevel overfor vanskelige økonomiske valg. Ordfører Blichfeldt Dyrland fra Midt-Telemark bekrefter at renteutgiftene presser kommunen økonomisk.

Samtidig har Horten kommune fått innvilget midler fra Statsforvalteren til rådgivning fra PWC for å identifisere sparetiltak.

Investering eller sløsing?

I Horten kommune får lokalpolitikerne i høst ekstra opplæring i økonomi for å forberede seg til neste års budsjett. Kommunedirektør Finn-Øyvind Langfjell påpeker at gjelden på over 3 milliarder kroner gir lite rom for å håndtere budsjettutfordringer. Renteutgiftene har økt fra 58 millioner kroner til 128 millioner kroner de siste tre årene.

Det reises spørsmål om overskuddet fra Kommunalbanken burde gå direkte til kommunen, noe Langfjell mener ville hjulpet, men han understreker nødvendigheten av investeringer i infrastruktur som vann- og avløp for å unngå fremtidige problemer.

Bratli avviser at gjeldsproblemene i kommunen skyldes sløsing; hun mener pengene er brukt fornuftig og at de har nødvendige bygninger og infrastruktur.

Det er tydelig at mange kommuner er i økonomisk knipe, og det tar tid før nye tiltak fra staten kan gjøre en reell forskjell.