Innledning

Under støvlene knitrer grusen, og i pausen mellom kraftige regnskyll rusler Jannicke Totland Due gjennom et hogstfelt. Som fylkesleder i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal er hun opprørt over den nåværende tilstanden.

Den ødeleggende avskogingen

– Det ser helt forferdelig ut her, sier Totland Due mens hun peker på de avskogede områdene rundt seg. Hun står midt i et plantet grantrefelt i Dalegrova, et område langs europavegen mellom Ålesund og Molde. Disse trærne blir hugget ned stadig vekk og brukt som råvarer til alt fra husbygging til papirproduksjon.

– Dette området har vært rikt på skog, men nå er det bare grus som møter oss, forteller hun.

Betydningen av røtter for karbonopptak

Hun påpeker viktigheten av intakte rotsystemer i skog som kan lagre karbon effektivt. Uten disse går CO₂-opptaket ned.

Bekymringsverdig trend i karbonopptak

Den nylig publiserte rapporten fra Miljødirektoratet viser at Norge er på en nedadgående kurve når det kommer til karbonopptak. Det er en bekymringsverdig tendens, spesielt når man ser på de to femårsperiodene 2011–2015 og 2016–2020.

I den første perioden tok norske skogområr opp rundt 24,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, men dette tallet har nå sunket til cirka 18,3 millioner tonn. Dette tilsvarer et fall på hele 6,5 millioner tonn!

Økningen av utslipp fra utbygginger

Samtidig har utslippene fra utbygginger økt med 1,8 millioner tonn. I Møre og Romsdal har nettoutslippet falt fra minus 1,1 millioner tonn til minus 0,65 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, noe som betyr at fylket fortsatt er i pluss med klimagassopptaket.

Negative konsekvenser av nedbygging

Men konsekvensene er klare: – Nedbygging fører til utslipp av klimagasser og har negative effekter på naturmangfold og andre miljøverdier, advarer Hege Haugland, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Hun opplyser også at fallet i karbonopptaket er komplekst, da mye av skogen nærmer seg hogstmodenhet, noe som bremser veksten og dermed karbonopptaket.

Veien videre

Til tross for bekymring, er Totland Due også på utkikk etter løsninger. – Kommunene og kommunepolitikerne har et stort ansvar i forvaltningen av våre skogsarealer. Samtidig må skogeiere operere mer bærekraftig, sier hun.

NRK har vært i kontakt med Allskog, entreprenøren som driver i Dalegrova. Kommunikasjonsrådgiver Erik Fløan opplyser at de vurderer nøye før hogst: – Skogbruket vårt opererer etter standarder som balanserer hensyn til livet i skogen med samfunnets behov. Vi kan ikke prioritere det ene på bekostning av det andre, sier han.

Uenighet om tiltak og fremtid

Fløan legger til: – Jeg tror ikke det finnes bedre klimatiltak enn å la skog i god vekst fortsette å rense CO₂, og bruke tømmer i stedet for fossile ressurser. Grønt skifte krever økt bruk av tre, påpeker han.

Men til tross for tiltakene, er Totland Due ikke fornøyd. – Vi hugger ned skogen bit for bit, og mister dermed verdifulle karbonlagre. Regnskapene våre viser fortsatt at vi tar opp flere klimagasser enn vi slipper ut. Er ikke det bra?

– Selv om dataene er litt positive, beveger vi oss i en feil retning. Arealene forvaltes uten tilstrekkelig kritikk, avslutter Totland Due.