I den intensiverte kampen om å bli USAs 47. president er det ytterst jevnt mellom Kamala Harris og Donald Trump. De ferskeste meningsmålingene viser at selv etter en viktig debatt mellom dem, som fant sted den 10. september, har ikke Harris klart å markant utvide sin ledelse.

Ifølge en meningsmåling oppfattet 63 prosent av TV-seerne at Harris vant debatten, men det har ikke resultert i en betydelig økning i støtten.

Nå er ledelsen hennes over Trump på nasjonalt nivå kun mellom 2,5 og 3 prosentpoeng. I de avgjørende vippestatene, som Georgia og Arizona, har de to kandidatene knapt beveget seg fra hverandre. Dette er alarmerende for Harris, spesielt ettersom hun nå trenger å utnytte enhver anledning til å skille seg klart ut fra Trump.

Harris’ kampanje har en utfordrende oppgave foran seg: å navigere gjennom en dyp politisk polarisering. Det er få ubestemte velgere, noe som gjør det vanskelig for begge kandidater å skaffe seg en stor margin.

Samtidig må Harris håndtere sine egne svakheter; hennes evne til å knytte sammen engasjement med konkret politikk har vært tvilsom.

Harris’ styrke har vært hennes klare posisjon på abort, et tema hvor hun skinner og evner å argumentere overbevisende. Men de fattigere økonomiske spørsmålene og innvandringspolitikk fremstår som svake punkter i hennes retorikk.

Dette ble tydelig under en lignende event med Oprah Winfrey der Harris sliter med å svare på spørsmål om økonomi, noe som igjen setter spørsmålstegn ved hennes evne til å lede effektivt.

Folk ser på Trump som en underholdende, men polariserende figur, og Harris må sørge for å ikke la oppmerksomheten skifte fra henne til Trump.

Den nødvendige dybden i politikken hennes for live-opptredener og debatter har vist seg å være utilstrekkelig når hun blir kastet ut på glattisen med vanskelige spørsmål.

Selv om Harris fortsatt har tid til å spare inn forsinkelsene, må hennes valgkamp vise frem en klar strategi for å avvise difficulte spørsmål og vise hvordan hun skiller seg fra den upopulære tidligere presidenten.

Det er ingen tvil om at hun har høyere intellektuell kapasitet enn Trump; likevel må hun beherske kunsten å appellere til velgerne som har fått nok av politiske spill, og tydeliggjøre sin posisjon som en sterkt alternativ til det etablerte politiske systemet.

Det gjenstår å se om Harris klarer å finne formen og navigere gjennom flommet av beskjeder som beskriver pekefingeren hennes.