Med Donald Trumps forventede tilbakekomst til presidentvalget i 2024, har mediehusene gått inn i en ny fase av beredskap. Erindringen fra de urolige årene under hans første periode har gjort at nyhetsredaksjoner nå tar ekstra forholdsregler.

Forholdet mellom pressen og Trump, som nå har en enda større offentlig oppslutning og et enda mektigere selvbilde, krever en balansert tilnærming. Tidligere har Trump karakterisert pressen som sine fiender, noe som gjør det utfordrende for journalister å operere fritt.

Rettssaker, trusler, og hardhendte angrep mot journalister er bare noen av de utfordringene pressen forventer å møte. En nylig hendelse der ABC News betalte 15 millioner dollar for å løse et injurieringskrav relatert til Trumps anklager, har skapt bølger i bransjen. Dette involverte en påstand fra nyhetsanker George Stephanopoulos om at Trump var sivilrettslig ansvarlig for voldtekt, noe som ikke stemmer ifølge New Yorks lovverk — der konklusjonen kun omhandlet seksuelt overgrep.

Medieeksperter, som Bruce Brown i Reporters Committee for the Freedom of the Press, påpeker viktigheten av å være forberedt på både raske reaksjoner og langvarige prosesser for å beskytte pressefriheten. Han understreker at den frie pressens viktigste publikum er domstoler og opinionen.

Trump har uttrykt at pressen må ryddes opp, og at den er «svært korrupt». Denne kritikken rettes mot de store nyhetsredaksjonene, som har sett en nedgang i både tillit og økonomisk styrke. I likhet med tidligere har Trump valgt å unngå tradisjonelle medier og foretrekker podkastintervjuer for å få sine budskap ut — selv om han ofte finner tid til å krangle med etablerte nyhetskanaler.

Eksempler på hvordan normal journalistikk kan bli tolket som angrep har blitt tydeliggjort i prosessen med å godkjenne Trumps kandidater. New York Times’ henvendelse til moren til forsvarsministerkandidaten Pete Hegseth ble sett på som en trussel, noe som viser hvordan pressen kan bli demonisert. Hegseth har også kritisert ProPublica som «venstreorientert», og beskyldt dem for å spre falske nyheter.

Trump har deretter pile beskyldningene mot medier som CBS, ABC, og NBC, og truer med rettslige skritt mot dem. Dette viser en lav terskel for misnøye i pressens dekning — i en tid der han allerede har annonsert at han kommer til å saksøke Des Moines Register for å ha publisert en meningsmåling han anså som urettferdig.

Journalister er i økende grad bekymret for at kommende administrasjon kan kreve utlevere notater om lekkasjer, noe som kan true pressefriheten i USA. Den nye ledelsen ved de store nyhetsorganisasjonene må navigere i et landskap preget av politisk stratetgiering og en stadig mer fiendtlig retorikk mot pressen.

Trump-supportere har vist seg å være skeptiske til en granskende presse, og hans administrasjon planlegger kanskje å påvirke nyhetsformidlingen. Brenden Carr og Kari Lake, som har uttrykt stor skepsis til média, kan få nøkkelroller som vil påvirke hvordan journalister arbeider fremover.

Mediehus må nå være strategiske i sin dekning, da en ny Trump-administrasjon kan føre til økte trusler mot pressesektoren, spørsmålet er hvor langt de er villige til å gå for å beskytte sine rettigheter mot en administrasjon som allerede har vist seg å være lite vennligsinnet.