Bildet av en skjebnesvanger situasjon utfolder seg i Myanmar, hvor en ny naturkatastrofe har rammet landet hardt. Bare et halvt år etter at flere hundre liv gikk tapt i flom, står folk nå overfor en annen tragisk hendelse som truer deres sikkerhet og velvære.

I Naypyidaw, landets hovedstad, er det militære lederen Min Aung Hlaing til stede på sykehuset. Han hilser på de skadde og forsikrer seg om at hjelpen kommer fram som den skal. "Dette er et stykke propaganda de ønsker at folk, spesielt det internasjonale samfunnet, skal se. De vil fremstille seg selv som omsorgsfulle," forteller Peter Sang, en politisk flyktning fra Myanmar.

Jordskjelvene som rystet nordvest i Myanmar i dag morges, har utløst en unntakstilstand i seks regioner. Antallet døde og skadde øker time for time, og situasjonen er kritisk. Katastrofen rammer spesielt hardt i områder der militærjuntaen har hatt kontroll, noe som reiser bekymringer om hvordan regimet vil håndtere krisen.

Militærjuntaen, som står isolert fra det internasjonale samfunnet bortsett fra støtten fra Kina og Russland, har lenge vært kritisert for sin brutalitet. "Det er et av de mest undertrykkende regimene vi har sett i Myanmar," sier Kristian Stokke, professor ved Universitetet i Oslo og ekspert på landets historie.

Juntaen tok makten i et kupp i 2021 og har siden utløst omfattende vold mot motstandsgrupper, etniske minoriteter og demokratiforkjempere. De har mistet kontrollen over flere områder, og planlegger nå å holde valg i desember for å gjenopprette sin makt og legitimitet.

Det har blitt klart at juntaen nå ber om internasjonal hjelp og bloddonasjoner. "Det de egentlig ønsker, er å bruke denne krisen til å oppnå legitimitet, både internasjonalt og internt," advarer Sang. De håper å etablere et nytt image ved å vise til hjelpearbeid og samarbeid med internasjonale organisasjoner.

Ifølge Stokke er militærjuntaens fremgangsmåte kritiserbar: "Juntaens legitimitet i øynene til folket har for lengst blitt tapt, og valget i desember vil være en illusjon for å ivareta deres interesser, ikke folkets," sier han.

I tillegg er det bekymring for den manglende informasjonen rundt jordskjelvet, da internettilgangen ofte har vært begrenset av juntaen. Tidligere hendelser viser at regimet har vært lite opptatt av humanitære kriser, noe som gir inntrykk av at de vil bruke denne situasjonen til sin fordel.

Som situasjonen står nå, fordrives tusenvis av mennesker på flukt, og mange av de som er rammet av jordskjelvet har i tillegg vært ofre for juntaens brutale fremferd de siste ukene. Over en tredjedel av de 3,3 millioner internt fordrevne i landet kommer fra Sagaing-regionen.

Med et akutt behov for hjelp i Myanmar, påpeker Kim Gabrielli fra Worldview International Forum at det vil bli en krevende oppgave å koordinere den nødvendige hjælpen. "Hvem som kontrollerer de ulike områdene av landet er usikkert, og kommunikasjonslinjene er brutt. Det er en stor utfordring for nødhjelp," sier han.

Spørsmålet står nå igjen: Vil juntaen slippe inn internasjonale aktører for å hjelpe folk som er rammet av katastrofen, eller vil de benytte anledningen til å styrke sitt grep om makten? Historien tyder på at begge scenarier kan skje, med katastrofale konsekvenser for landets befolkning.