Onsdag morgen ble det avslørt at Donald Trump har gjort comeback i Det hvite hus. Denne nyheten skaper bølger, ikke minst i internasjonale diplomatiske kretser.

Jens Stoltenberg, tidligere generalsekretær i NATO, gjestet Dagsrevyen på NRK samme dag. Han delte sine tanker om Trumps påvirkning på NATO:

– Det er ingen garantier i demokratier, sa Stoltenberg. – Vi må forvente støy og kontroversielle uttalelser fra Trump, men jeg tror likevel at USA vil fortsette å være en sterk alliert i NATO.

Stoltenberg påpekte også at USA har en interesse i å opprettholde et sterkt NATO og bygge allianser. Han understreket at Trumps tidligere kritikk rettet mot NATO-allierte for manglende investeringer i forsvar har ført til en betydelig endring de siste årene.

Videre fortalte Stoltenberg at han har sendt Trump gratulasjoner etter valgseieren. – Dette er en betydelig seier og et klart mandat fra det amerikanske folket. Uansett politisk ståsted mener jeg vi må respektere demokratiet og gratulere den valgte lederen.

I oktober ble det også klart at Stoltenberg skal lede Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München, hvor han vil arbeide nært med den nye amerikanske administrasjonen og de politikerne Trump utnevner.

Stoltenberg ledet NATO fra 2014 til 2024, før Mark Rutte tok over. Ifølge USA-forsker Anders Grindlia Romarheim, vil både Stoltenberg og Erna Solberg være viktige aktører i Norges forhold til USA etter Trumps seier. – Begge hadde et godt forhold til Trump, noe som vil kunne bety mye for bilaterale relasjoner i fremtiden, sa han.

Stoltenberg og Trump roste hverandre offentlig for samarbeidet mellom NATO og USA allerede i 2019. I tillegg ble Stoltenberg tildelt Henry Kissinger-prisen, der han benyttet anledningen til å anerkjenne de historiske båndene mellom USA og NATO.

Men han advarte også mot utfordringene som kan oppstå:

– Det finnes krefter på begge sider av Atlanteren som ønsker å redusere avhengigheten mellom Amerika og Europa, noe som kan føre til en splittelse av våre felles interesser.

Dersom Trump former sitt politiske landskap, kan vi derfor stå overfor en usikker fremtid for transatlantiske relasjoner. Hvordan vil dette påvirke Norges strategi i NATO, og hva ligger fremfor oss?