Det årlige klimatoppmøtet preges av det pågående USA-valget, og klimapolitisk rådgiver Tore O. Sandvik uttrykker dype bekymringer for hvordan den nyvalgte presidenten Donald Trump kan påvirke de internasjonale klimaforhandlingene.

Trump har tidligere uttalt at han ønsker å trekke USA ut av Parisavtalen, som er det fundamentale rammeverket for globalt klimasamarbeid og forpliktelser for kutt i klimagassutslipp for å begrense global oppvarming. Avtalen er essensiell i forhandlingene som finner sted under møtet i Baku, Aserbajdsjan.

"Vi trenger USA som en aktiv partner i kampen mot klimaendringer, spesielt i utviklingen av nye miljøvennlige teknologier," sier Sandvik. "Dersom USA velger å trekke seg tilbake, er dette en stor uheldighet for klimaarbeidet globalt, da landet har en betydelig stemme og innflytelse."

Denne uken samles representanter fra alle verdenshjørner, men det er tydelig at spenningene rundt USA-valget skaper usikkerhet blant deltakerne. "Det gjør det vanskeligere for alle nasjoner å sette langsiktige klimaplaner i verk på grunn av den politiske klimaet i USA," sier Mathilde Angeltveit fra Kirkens Nødhjelp.

Knut Arild Hareide, som deltar fra Rederiforbundet, er også bekymret. "Vi ser at klima og fornybar energi kanskje blir mindre prioritert i Trumps administrasjon. Usikkerheten er stor, og mange frykter at USA vil ta en tilbaketrukket eller til og med motstridende rolle i de globale klimadiskusjonene."

Interessekonflikter truer fremdriften

Enkelte deltakerne på toppmøtet frykter at triggere som oljeavtaler kan bli fremmet, og at det vil påvirke fokuset på overgang til fornybare energikilder. Hareide peker på at dersom store nasjoner som Kina, India, Brasil og Europa går sammen, kan det bli vanskelig for USA å stå på sidelinjen.

"Tidligere har det ikke vært en diskusjon om omstilling i shipping, men nå er det en ny forståelse for nødvendigheten av dette," bemerker Hareide.

Samtidig er klimaminister Sandvik optimistisk på lang sikt, og nevner Biden-administrasjonens Inflation Reduction Act (IRA) som en viktig stimulus for investeringer i bærekraftige løsninger i USA. "Denne loven skaper arbeidsplasser og hjelper USA med å re-industrialisere på en grønnere måte," forklarer han.

Sandvik fremhever at de ekstreme værforholdene USA opplever, som flom og orkaner, trolig vil gi en økt bevissthet politisk og samfunnsmessig om viktigheten av klimaendringer, uansett hvem som er president. "Politikere må forstå at klimatiltak også lønner seg økonomisk."

Større engasjement kreves

Norge er allerede dypt involvert i klimaforhandlingene og har bidratt med betydelige beløp til klimatilpasning i utviklingsland. I fjor ga Norge 4,31 milliarder kroner i støtte. Sandvik nevner at Norge har forpliktet seg til å omstille seg vekk fra fossile brensler, med fokus på elbil-satsing, reduksjon av utslipp i industrien og utvikling av havvind.

Klimaforhandlerne i Baku har mye å ta tak i, og Norges rolle blir stadig viktigere i global sammenheng. Uten USA i spissen for klimainitiativ kan den fremtidige retningen for internasjonalt samarbeid og klimagrep se helt annerledes ut. Spørsmålet som gjenstår er: Hvordan vil verdens nasjoner tilpasse seg et mulig amerikansk avvik fra klimaforpliktelsene?