Den nyeste rangeringen av verdens mest lykkelige land er offentliggjort, og overraskende nok havner Israel som det åttende lykkeligste landet globalt. Norge tar derimot en nedslående 7. plass, som det minst lykkelige landet i Norden.

Hilde Henriksen Waage, en anerkjent Midtøsten-ekspert og professor i historie ved Universitetet i Oslo, uttrykker sin overraskelse over rangeringen.

– Det virker motstridende, spesielt med tanke på den pågående konflikten og de store demonstrasjonene mot regjeringen, sier hun.

Israel er en stat som mange jøder anser som sitt sikre tilfluktssted, noe som kan forklare hvorfor befolkningen rapporterer slik lykke i undersøkelser.

– Det er interessant å vurdere at folk kan oppleve lykke fordi de føler seg hjemme her, til tross for de ytre forholdene, bemerker Waage. Men hun påpeker en betydelig utfordring:

– Etter terrorangrepene den 7. oktober 2023 har det blitt klart at staten har vanskeligheter med å beskytte sine egne borgere.

Rangeringen er basert på et treårig snitt av folks selvvurderinger om livstilfredshet, sammen med indikatorer som bruttonasjonalprodukt per innbygger, helse, frihet, generøsitet og korrupsjon.

Ekonomenes vurdering av den israelske økonomien er ikke optimistisk, spesielt etter krigen. For mange israelere, som husker landets tidligere status som en velferdsstat, er forventningene om økonomisk sikkerhet også høye.

Waage påpeker at det er store kontraster i livsstil og holdninger i landet. Bak den lykkelige fasaden finnes en splittet befolkning:

– Tel Aviv er kjent som sentrum for LGBT-rettigheter, med en sekulær og liberal kultur. I kontrast til dette lever mange religiøse og konservative jøder i Jerusalem, noe som illustrerer de dype skillelinjene i samfunnet.

Det er viktig å forstå at mens Israel opplever lavere grads lykke på en nasjonal skala, kan de individuelle opplevelsene være mye mer positive for enkelte grupper som føler en sterk tilknytning til landet.

– Det er fascinerende at til tross for så mange utfordringer, er det fortsatt rom for lykke og håp, avslutter Waage. Mer enn noen gang må vi adressere de sosiale, politiske og økonomiske faktorene som påvirker livskvaliteten i Israel og i resten av verden.