Innledning

Frostadottir ble utnevnt til å danne regjering etter at Sosialdemokratene ble det største partiet med drøyt 20 prosent oppslutning i valget 30. november. Regjeringen ble dannet etter forhandlinger med sentrumspartiet Folkets parti og det liberale, pro-europeiske Gjenreisning.

Den nye regjeringen

Den nye regjeringen ble presentert av Islands president Halla Tomasdottir, og Utenriksministeren blir Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir, lederen av Gjenreisning, også kjent som Reformpartiet.

En historisk regjering

Det er første gang i Islands historie at alle ledere for regjeringspartiene er kvinner. I tillegg har landet nå en kvinnelig statsminister og en kvinnelig president samtidig, noe som også gjør dette til den første regjeringen med flere kvinner enn menn, ifølge kringkasteren RUV. 36 år gamle Frostadottir er Islands yngste statsminister noensinne og har sittet i nasjonalforsamlingen, Altinget, siden 2021.

Regjeringens sammensetning

De tre partiene i den nye regjeringen har til sammen 35 av 63 mandater på Altinget, noe som gir dem en klar majoritet.

Inflasjon og EU-medlemskap

Frostadottir har uttalt at regjeringen vil prioritere å bekjempe inflasjonen, redusere rentene og kutte antall departementer for å senke offentlige utgifter. Videre er det planer om å fremme et lovforslag for å holde en folkeavstemning om EU-medlemskap, som kan bli gjennomført senest i 2027. Regjeringen ønsker å etablere et uavhengig ekspertutvalg for å vurdere fordelene og ulempene med å beholde den islandske kronen sammenlignet med innføring av euro.

En ny politikk etter en turbulent tid

Den nye koalisjonsregjeringen har overtatt fra en kaotisk regjering ledet av Bjarni Benediktsson fra Selvstendighetspartiet, som endte på andreplass i valget. Den forrige regjeringen kollapset på grunn av intern splittelse og offentlig misnøye knyttet til migrasjon, energi og boligpolitikk.

Selvstendighetspartiets motstand mot EU

Selvstendighetspartiet, som har vært det største partiet på Island i lang tid, har alltid vært imot EU-medlemskap. Gjenreisning, som har fått en sentral rolle i den nye regjeringen, ble dannet av utbrytere fra Selvstendighetspartiet i 2016 nettopp på grunn av uenigheter rundt EU-spørsmålet.

Historisk søknad om EU-medlemskap

Island søkte sist gang om EU-medlemskap i 2009, kort tid etter den økonomiske krisen som rammet landet hardt. Forhandlingene ble imidlertid lagt på is etter et regjeringsskifte i 2013, da den nye regjeringen ønsket å prioritere andre saker.

Konklusjon

Med disse endringene markerer den nye regjeringen en spennende tid for Island og en mulighet for endring i forholdet til EU. Kan dette bli starten på noe nytt for det lille landet i Nord-Atlant? Hold øynene åpne, for denne historien er langt fra over!