Denne uken sjokkerte den svenske regjeringen med sin beslutning om å skrote 13 havvindprosjekter i Østersjøen, en avgjørelse som kan få betydelige konsekvenser for den norske vindkraftbransjen og energipolitikken generelt.

Nyheten ble møtt med reaksjoner i Norge, særlig hos NVE, som hadde forventet at Sverige skulle utvikle store mengder havvind (9 TWh) innen 2040. Bakgrunnen for denne brå vendingen var advarsler fra det svenske forsvaret om at de planlagte havvindfeltene ville redusere nasjonal sikkerhet og svekke radarovervåkning.

Ifølge en ny rapport fra NVE må det skje en «dramatisk teknologiutvikling» eller et betydelig kostnadsfall for at norsk havvind skal bli konkurransedyktig. Med svenskenes nei til havvindprosjekter endres situasjonen fundamentalt:

Høyere strømpriser

Med færre havvindprosjekter i Østersjøen er det mindre energikapasitet tilgjengelig i den nordiske strømmarkedet. Dette kan resultere i høyere strømpriser, spesielt i perioder med høy etterspørsel, som for eksempel vintermånedene når oppvarmingsbehovet er størst.

Investeringer fra utlandet

Kapital som først var planlagt til svenske havvindprosjekter kan nå bli omdirigert til Norge. Dette skaper en mulighet for økt internasjonal interesse og investeringer i den norske havvindindustrien, som kan bidra til kostnadsreduksjoner og akselerere utviklingen.

Leverandørkjeder påvirket

Nedskaleringen av svenske prosjekter kan påvirke leverandørkjedene som tilbyr teknologi og tjenester i havvindsektoren. Noen leverandører kan nå rette fokus mot det norske markedet, noe som kan føre til bedre priser og ressursallokering for norske prosjekter.

Press på andre energikilder

Minskede havvindkapasiteter i Sverige kan øke presset på alternative energikilder. For å opprettholde stabilitet i energiforsyningen kan det bli nødvendig å investere i energilagringsteknologier som batterier, pumpekraftverk eller termiske lagringsløsninger.

Revisjon av norske planer

Den svenske avgjørelsen kan føre til at norske myndigheter revurderer egne havvindplaner og strategier, ikke bare for å tiltrekke seg investeringer, men også for å sikre energisikkerhet i en usikker tid.

Sikkerhet i energipolitikken

Sikkerhetspolitiske hensyn ligger bak det svenske nei til havvind. Dersom sikkerhet blir et større fokusområde i havvindutviklingen, kan dette påvirke vilje og evne til investeringer i sektoren.

Risiko for å henge etter

Den svenske beslutningen kan potensielt skape bølger i norsk havvindutvikling. Optimister mener Norge kan ta igjen Danmark, som allerede har omformet havnen i Odense fra skipsverft til en produksjonshavn for havvind. Imidlertid viser interne dokumenter i Utenriksdepartementet at det er «stor risiko for at Norge havner bakpå» i havvindutviklingen, spesielt etter at Norge ikke ble invitert til et toppmøte med ledere fra Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark.

Hva skjer videre? Vil Norge kunne navigere disse utfordringene, eller står vi overfor en langsiktig forsinkelse i vår energitransisjon? Tiden vil vise.