Høyre har valgt en ny tilnærming på sitt landsmøte: ingen slagord, kun fokus på sitt kjernemål av kuler, krutt og skattekutt. Men hva betyr dette for partiet frem mot valget?

Høyre-gjengen har hatt det tøft med å håndtere både Arbeiderpartiet (Ap) og Fremskrittspartiet (Frp) samtidig. Hovedstrategien ser ut til å være mer defensiv politikk.

Da jeg kom til Høyres landsmøte, la jeg merke til en tidligere finansbyråd i Bergen, Eivind Nævdal Bolstad, som bar en tøysepose med teksten «Sex, Drugs & Pinot noir». Det var tydelig at han kom til å bli skuffet denne helgen, for Høyres leder, Erna Solberg, har allerede klargjort budskapet: hun ønsker å være «Strenge-Erna», med en ambisjon om å «gjøre kjedelig great again». Som hun selv sa ved forrige anledning, ingen har ropt etter mer underholdende politikere.

Høyres nye mantra er tilsynelatende «Ingen slagord». Dette indikerer en motvilje mot frekke og nyskapende løsninger. I stedet er vi tilbake til en mer tradisjonell politisk tilnærming uten frills.

Landsmøtet startet akkurat samtidig som den ukrainske presidenten Vladimir Zelenskyj ankom Oslo for å motta norsk støtte. I kontrast til statsminister Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg, som ga klemmer og sikkerhet til våre naboer, holdt Solberg seg på et konferansehotell på Gardermoen og understreket viktigheten av norsk støtte.

Ironisk nok, mens Høyre ønsker å fokusere på handling fremfor ord, har Solberg likevel havnet i skyggen av Støre og Stoltenberg, som besitter makten til å handle i de akutte situasjonene. Høyres utfordringer ble ytterligere forsterket av det nylige politiske skiftet, hvor Ap fikk en betydelig boost og Høyre ble sittende fast mellom to sterke motstandere.

Høyres hemmelighet til suksess har lenge vært dens personkult rundt Erna Solberg, men et parti som ønsker å være relevant må ha mer substans enn dette. Hensikten må være å kunne presentere konkrete problemer og løsninger for folk.

Det er interessant å merke seg at Høyre, som dro til valg i 2023 som landets største parti, nå ser at de sammenlignes med både Ap og Frp i meningsmålingene. Dette skaper et ekte dilemma for partistrategene: hvordan navigere i dette flertallige politiske landskapet?

De tidligere slagordene om «nye ideer, bedre løsninger» er borte, da partiet er i en posisjon hvor de må stole på gamle løsninger uten friske ideer. Dette gir inntrykk av at Høyre må forsvarskappe og fokuser på det beste de kan tilby, sånn som skattelettelser og bedre tilbud i helsevesenet.

Selv om Solberg i talen sin søkte å hylle EU, er hun fortsatt mot å åpne for en ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap. Hennes pragmatiske tilnærming er tydelig: de er klare, men har ikke til hensikt å la folket avgjøre noe hvis utfallet ikke blir «ja».

Høyres budskap om «kuler, krutt og skattekutt» speiler en viss arrogance og sarkasme. Men det er interessante tiders følelser involvert når det kommer til utformingen av merch for landsmøtet, som fremstår som en blanding av gammeldags politikk og moderne stil.

Utfordringen med å krige på flere fronter samtidig er at det krever forskjellige strategier for ulike motstandere. Med den politiske agendaen som nå er underlagt tilbakeholdenhet, er det tydelig at Høyre må finne nye veier for å styre offentlig oppmerksomhet i en tid hvor folk etterspør klare og konkrete løsninger.