Finland ble nylig kåret til verdens lykkeligste land, en gledelig utvikling som står i sterk kontrast til for 24 år siden, da Lahti var vertskap for ski-VM.

Det som skulle være en stor folkefest for langrenn, utviklet seg til å bli sportens største skandale, da flere av landets toppidrettsutøvere ble tatt for doping under mesterskapet på hjemmebane.

Denne skandalen fikk enorme konsekvenser for finsk skisport som fortsatt kjenner på etterdønningene den dag i dag.

Den finske hopplegenden Janne Ahonen trekker paralleller mellom dopingtilfellene fra 2001 og det omtalte hoppjukset som oppsto under ski-VM i Trondheim sist helg.

– Når man tenker på hvilke fordeler manipulasjon kan gi, er det vanskelig å ikke se likheten. Å fikse på utstyret eller kroppen gir kanskje ikke samme resultat, men konsekvensene kan bli de samme, sier Ahonen.

En skygge av sorg

Johannes Høsflot Klæbo ble den store stjernen under VM med seks gullmedaljer. Men Ahonen frykter at prestasjonene til langrennshelten vil bli glemt i skyggen av dagens kontroverser.

– Det var trist å oppleve. Jeg tok tre medaljer, men ingen husker det fordi all fokus lå på skandalen. Det er virkelig trist, sier Ahonen.

Dopingforbudet startet med Jari Isometsä sin avsløring, og det etterfulgte en rekke dopingtilfeller og konsekvenser som rammet hele idretten. Finnene ble fratatt ett gull og to sølvmedaljer, og flere trenere mistet jobben, noe som resulterte i en dyp krise for finsk skisport.

Sami Jauhojärvi, en del av langrennslaget dengang, minner om katastrofen som rammet da dopingnyhetene kom.

– For meg var det den største katastrofen. Som ung og uerfaren visste jeg ikke hvordan jeg skulle håndtere en slik situasjon. Jeg måtte leve med konsekvensene av andres feilvalg.

En livslang belastning

Bare 19 år gammel ble Jauhojärvi en av få som forble uskyldig, men han ble dessverre et offer for lagkameratenes juks. Nå advarer han Norge om at hoppjukset kan føre til en ny krise i skisporten.

– Det som skjedde i 2001 satte en hel generasjon i økonomisk krise. Å skaffe sponsorer var en umulighet. Nesten ingen sa ja, forteller han, i dag ekspert for Viaplay.

Nå ser vi sammenlignbare tendenser i Norge, der sponsorer trekker seg bort fra hopplandslaget. Under verdenscupen i Lahti har norske hoppere vist frem bekledning der sponsorlogoer er skjult med svart teip.

Dette er skummelt kjent fra Finlands erfaring for 24 år siden, der sponsorlogoer også ble dekket til under pressekonferansen hvor man diskuterte dopingjukset.

– Jeg håper sponsorene fortsatt vil støtte yngre utøvere. Det finnes fremdeles muligheter for fremtidige hoppere, sier Jauhojärvi optimistisk.

Vil dette ødelegge norsk hoppsport?

– På kort sikt kan dette skade ryktet til hopperne. De vil bære denne skyggen med seg resten av livet, sier han.

Strenge straffer etterlyses

Ahonen er enig om at det vil ta tid før omdømmet til hoppsporten normaliseres.

Jauhojärvi mener at straffene for utstyrsjuks må være like strenge som for doping, og foreslår minimum et års utestengelse:

– Det er irrelevant om det er doping eller juks med utstyret; det handler om å skaffe seg en urimelig fordel.

– Doping kan gi lang utestengelse, men all type juks bør straffes. Selv om utøverne ikke var klar over at de brukte ulovlige dresser, burde det finnes konsekvenser,

Men Ahonen har mer forståelse for situasjonen og håper på en rask bedring for norske utøvere, da han selv har erkjent å ha vært involvert i dressjuks i tidligere konkurranser.

Kan Norge stå imot? Dette spørsmålet henger nå i luften, ettersom skandalen utvikler seg med kritiske øyne fra både media og sponsorer.