– Danmark har kontroll. I Norge går all statistikk i feil retning!

Dette er alarmerende uttalelser fra Helge André Njåstad, justispolitisk talsperson for Fremskrittspartiet (Frp), som nå sammenligner kriminalitetsstatistikken i Norge og Danmark. Ifølge data fra Danmarks justisdepartement, har Norge sett en dramatisk økning i voldelig ungdomskriminalitet det siste året, med 14-åringer som topper statistikken.

I Norge er det straffefrihet for alle under 15 år, men likevel blir voldshendelser registrert. Tallene viser at 13- og 14-åringer i Norge har høyere siktelser enn i Danmark, hvor voldelig ungdomskriminalitet er mer utbredt blant eldre ungdommer. I Danmark har 13-åringer hatt en vekst i voldssaker på 254 prosent over 10 år, mens er det hele 368 prosent i Norge. For 14-åringer er økningen på 145 prosent i Danmark, sammenlignet med 296 prosent i Norge.

Frp krever strengere tiltak for å håndtere kriminell ungdom. De ønsker å åpne for lukket soning og strenge straffer for de mellom 15 og 17 år, samt flere institusjonsplasser for ungdom. Njåstad viser til Danmarks system, hvor unge kriminelle plasseres i lukkede institusjoner uten foreldresamtykke, noe som tidligere var et krav i Norge, men som nå er fjernet.

Danmark har 121 plasser i ungdomsinstitusjoner fordelt på åtte institusjoner, med over 500 ungdommer innom disse årlig. Norge har for tiden bare åtte plasser, men regjeringen har planer om å doble dette antallet neste år, med målsetting om å tredoble det innen 2026.

Njåstad fremhever at systemet i Norge ikke er tilstrekkelig og peker på at det pågår en urett mot både ofrene for kriminalitet og de kriminelle ungdommene selv, som også kunne ha hatt nytte av en endring i systemet. Videre understreker han betydningen av å sette klare grenser for ungdom som begår kriminalitet, for å beskytte både dem selv og samfunnet.

Statistikken viser at ungdomskriminalitet for 20 år siden var høyere enn i dag, ifølge SSB-tall, men økningen i siktelser blant 13-åringer har skapt bekymring i samfunnet. Det har vært en endring siden 2014, da en ungdomsstraff ble innført, som ifølge Frp har vært ineffektiv.

Professor Ingeborg Skjærvø, ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, advarer om at 65 prosent av ungdom mellom 15 og 17 år er tilbake i fengsel innen fem år etter løslatelse. Dette indikerer at dagens metoder ikke er egnet til å forhindre ny kriminalitet.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) forsvarer regjeringens politikk og mener de har bedre kontroll nå enn tidligere, under Frp. Hun varsler også at det vurderes å opprette Nasjonale Trygghetshus for å ivareta barn under 15 som begår alvorlig kriminalitet. Men senking av den kriminelle lavalderen er ikke aktuelt for regjeringen, til tross for diskusjonene som pågår, da erfaringene fra Danmark viser negative konsekvenser.

Som samfunn står vi nå overfor en viktig debatt: Hvordan kan vi bedre håndtere ungdomskriminalitet og beskytte både ofre og ungdommer? Spørsmålet er om Norge kan lære av Danmarks erfaringer og tilpasse sine egne tiltak for en mer effektiv tilnærming.