I løpet av de neste 12 årene skal Forsvaret investere hele 6,8 milliarder kroner i Nordland, med fokus på infrastruktur som eiendom, bygg og anlegg, spesielt i Bodø. På landsbasis er det planlagt rundt 100 millioner kroner i investeringer frem mot 2036. Dette er et ledd i regjeringens storstilte forsvarssatsing, som har en total ramme på 1.624 milliarder kroner.

Den enorme summen er et direkte svar på de økte forsvarsbehovene etter Russlands invasjon av Ukraina, noe som har ført til en global diskusjon rundt militær beredskap. Så langt har investeringene i Nordland nådd 2,6 milliarder kroner, med 4,2 milliarder igjen som skal brukes i andre fylker som Troms, Vestland, og Trøndelag.

Det er imidlertid bekymringer blant flere om Forsvarets evne til å håndtere tester slike store prosjekter krever. Riksrevisjonen har kritisert Forsvaret sterkt for deres håndtering av disse investeringene. Ifølge Anne Karin Pessl-Kleiven, redaktør i Forsvarets forum, minner måten Forsvaret har brukt pengene på om "driften av en russebuss" – preget av uklare ansvarsforhold og planlegging over kapasiteten.

Riksrevisjonens rapport er en øyeåpner og viser en alvorlig mangel på økonomisk styring, med hele 32 av 38 foreslåtte investeringer forsinket i snitt med fem år. Store innkjøp, som kampfly og helikoptre, har blitt påvirket av disse forsinkelsene. Et eksempel er anskaffelsen av nye nattbriller som skulle ta tre år, men endte opp med å ta 18 år. I tillegg ble 983 millioner kroner brukt på utviklingen av et artillerisystem som til slutt ble kansellert uten noen løsning.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har uttrykt bekymring for at de avdekte svakhetene kan svekke Forsvarets operative evne og potensielt redusere effekten av fremtidige investeringer. Det er imidlertid håp om endring; spørsmålene er om Forsvaret kan lære av kritikken og implementere de nødvendige endringene raskt.

Investeringer i nytt materiell og infrastruktur er allerede igangsatt, med samlet investeringsbeløp på 30 milliarder kroner på landsbasis. Denne uken ble det også meldt at Forsvaret vil bruke 436 millioner kroner på å oppgradere marinens ubåter. I tillegg påvirker det statlige budsjettet for 2025, med ekstra 277 millioner til Heimevernet, kom gjerne som et svar fra stortingsrepresentant Bjørnar Skjæran fra Nordland, som også strør løfter om å øke antallet soldater i Heimevernet til 45.000.

Det er en omstridt menighet av tverrpolitiske ønsker om å styrke Forsvaret. I en avtale inngått i Stortinget, ble partiene ideologisk enige om å tilføre 600 milliarder kroner ekstra til forsvarsbudsjettet frem til 2036. Dette kan åpne for sløsing, et problem vi har sett før internasjonalt.

Det amerikanske forsvaret har for eksempel opplevd lignende problemer, med overfakturering fra leverandører og kostnadsoverskridelser i krigene i Irak og Afghanistan, som viser at sløsing og svindel kan stikke dypere. Selv om Norge ikke er på samme nivå som USA, bør man ta de strategiske målingene alvorlig.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram tar kritikken fra Riksrevisjonen på alvor og påpeker at rapporten viser Forsvarets operative evne er intakt. Likevel er hans svar utilsiktet optimistisk gitt dagens situasjon. Med den geopolitiske uroen i Europa kreves det nå mer enn gode intensjoner og budsjettbevilgninger; det kreves handlekraft og effektiv ressursforvaltning. Tiden for endring er nå, ellers kan vi stå overfor ny krise i vår nasjonale sikkerhet.