I løpet av det siste tiåret har en global radikaliseringsprosess rettet seg mot gutter. Denne fenomenet er ikke nytt, men har fått en ny dimensjon vi ikke kan ignorere.

Synnøve Vereide Trampe tar i sin kommentar i Aftenposten 3. november opp et viktig punkt: Vi bør ikke stemple en hel generasjon gutter som "radikaliserte idioter", til tross for at mange føler seg misforstått og marginalisert. Den reelle utfordringen er imidlertid hvordan samfunnets forventninger og press påvirker gutter på en skadelig måte.

I 2014 ble Gamergate en viktig milepæl som belyser dette. Det som startet som en tilsynelatende kamp for etisk spilljournalistikk, utviklet seg raskt til en bevegelse som aktivt motarbeidet fremveksten av kvinneperspektiver i spillverdenen. Gutter og menn ble kastet ut i et kaos av hatefulle ytringer og hjemmelaget misogyni.

Det er ingen tvil om at Gamergate dannet grunnlaget for en mer intens kulturkrig, hvor høyreorienterte grupperinger mente at deres manndom var truet av feminismen. Denne mentaliteten har deretter infiltrert flere deler av samfunnet, også kunst og underholdning, og har ført til en trakassering av kreative stemmer.

I Norge finner vi eksempler som Red Thread Games, hvor utviklerne av spillet "Dustborn" opplever trusler og trakassering for å inkludere kvinnelige og LHBT-karakterer. Slike angrep bidrar til et skremmende klima for godtgjørende uttrykk og flere kreative stemmer i industrien.

I sørkoreanske samfunn ser vi en lignende utvikling, hvor kvinner føler seg presset bort fra menn på grunn av oppfattelsen av at de er undertrykket og ikke verdsetter likestilling.

Selv om jenter i dag gjør det bra akademisk, med en økning i kvinneandelen blant ledere og politikere, er ikke dette kilden til gutters radikalisering. Den virkelige trusselen ligger i sosiale medier og deres evne til å manipulere og lokke sårbare individer inn i usunne samfunn.

Karakterer som Jordan Peterson og brodene Tate predikerer ideer om at kvinners plass er under menn og at kvinner ikke kan stå på egne ben. Dette skaper dype skiller mellom kjønnene og hindrer sunn kommunikasjon og forståelse.

Skremmende nok, figures som Elon Musk er blitt symbolet på dette ekkokammeret, der ikke bare racisme, men også kvinnehat blomstrer uhemmet i digitale rom. Musk har skapt et ekstremt miljø der radikale ideer får fritt spillerom.

Hovedproblemet er ikke kvinners fremgang, men det faktum at menn i maktposisjoner ikke tar ansvaret for å løfte sine medmenn. I stedet for å tackle mental helse blant menn, som trenger hjelp til å navigere i dagens samfunn, ble gutter sendt til ytterpunktene av samfunnet.

Det krever en revurdering av hvordan vi ser på gutter og menn. Samfunnet må gjenkjenne deres behov for emosjonell støtte og etablere sunne plattformer for uttrykk. Det råder en presserende nødvendighet for å ta tak i disse problemene i skolesystemet og i hjemmene.

I mellomtiden må vi ha en åpen og ærlig debatt om hvordan vi best kan støtte gutter som faller utenfor, og anerkjenne at de er ofrene i denne kulturkrigen. Bare da kan vi begynne å skape et mer inkluderende og støttende samfunn hvor ingen trenger å føle at de må ty til radikale løsninger.