I en oppsiktsvekkende ny studie publisert i tidsskriftet Antiquity, har forskere gjort et grotesk funn fra en massegrav i Somerset, England, datert til for rundt 4000 år siden under den britiske bronsealderen. Funnene gir et sjokkerende innblikk i voldelige konflikter fra en tid som ofte antas å ha vært preget av fred.

"Dette er heftig," kommenterer Lene Melheim ved Kulturhistorisk museum i Oslo til forskning.no, og understreker alvoret i oppdagelsen.

Forskere fra Storbritannia har konkludert med at 37 menn, kvinner og barn ble brutalt myrdet, og at kroppene deres ble systematisk ødelagt før de ble dumpet i en sjakt som er hele 15 meter dyp. En teori som har blitt fremlagt er at ofrene muligens også ble ofret og konsumert, noe som kan tyde på en kulturell praksis knyttet til ritualer.

"De ble drept på kort avstand med stumpe gjenstander, og deretter partert som dyr. Dette er slakting i ordets rette forstand," sier forskerne. Det er påvist flere brudd og kuttmerker på beina, som indikerer at likene kunne ha vært gjenstand for systematisk partering.

Forskningene peker på at ofrene trolig var lokale innbyggere, noe som kan tyde på at dette var en konflikt mellom nærliggende samfunn. Rick Schulting, en forsker ved universitetet i Oxford, foreslår at massakren kan ha vært motivert av hevn, noe som i så fall ville etterlatt dype sår i samfunnet over flere generasjoner.

Det blir også spekulert i at ofrene kan ha blitt offer for en form for kannibalisme, der hensikten var å umenneskeliggjøre dem. "Det ser ut som om dette kan ha vært drevet av sinne, frykt og hat" konstaterer professor Schulting under et intervju med BBC.

Forskerne er imidlertid enige om at det ikke finnes åpenbare årsaker til denne kannibalismen, og det er få tegn på en potensiell sultkatastrofe som kan ha drevet dette. Arkeolog Melheim understreker at det er utfordrende å fastslå årsaken bak parteringen av kroppene, da det kan være flere faktorer i spill.

Spennende er det også å merke seg at forskerne har oppdaget bakterien Yersinia pestis, kjent for å forårsake byllepest og lungepest, i tannrester fra to av ofrene. Dette kan tyde på at en epidemi har herjet og bidratt til frykt og desivasjon i samfunnet på den tiden.

Funnet er unikt og gir verdifull innsikt i tidlige voldelige konflikter som før har vært lite utforsket. Levningene ble først oppdaget på 1970-tallet, men det er først nå forskning og analyser kan kaste lys over omfanget av denne tragiske hendelsen.

Denne oppdagelsen er den største kente massakren fra den tidlige bronsealderen i England, som tradisjonelt har vært sett på som en fredelig epoke. Hva kan dette bety for vår forståelse av tidlige samfunn og deres sosiale dynamikker? Det gjenstår å se, men det er klart at historien vår er mer kompleks enn vi tidligere har trodd!