– Det har vært en utfordrende oppgave, men også en vakker reise, sier Gro Gillesen, kunstner og barnebarn av den velkjente fotografen Amalia Knudsen Kvilekvaal.

Rundt veggene i utstillingen henger fem store bilder, hver av dem av mennesker som døde for over 100 år siden. Det er to små babyer, en gutt og to kvinner, bilder som får besøkende til å stoppe opp og reflektere over liv og død.

Amalia, som drev sitt fotografi på Leirvik på Stord fra 1907 til 1920, ga Gro denne oppgaven for over 30 år siden:

«Når du blir gammel nok, skal du finne glassplatene med bildene av de døde og skape ditt eget uttrykk,» sa hun.

Det tok Gro over 60 år før hun fulgte dette rådet. Nå har hun gjenskapt bildene med moderne teknikker, bruk av farge og lyssetting – et forsøk på å gjøre dem vakre og tankevekkende, til tross for det mørke temaet.

– Jeg håper folk vil tenke litt over sitt eget liv når de ser bildene. Død er ikke noe å være redd for, sier Gro.

Utstillingen, kalt «Tornerose», inviterer til refleksjon om døden som en naturlig del av livet.

Fotograf Morten Krogvold, som har vært en mentor for Gro, påpeker at historisk var det vanlig å ta bilder av døde til minne. "Døden var en del av livets syklus, og folk ble fotografert i åpne kister med familien samlet rundt," forklarer han. "Siden 1950-tallet har vi imidlertid blitt mer distansert fra døden."

I dag, med mobiltelefoner alltid i lomma, fotograferer folk fortsatt de avdøde, til minne. Kjus ved Norsk Folkemuseum bemerker at ny forskning viser at nesten halvparten av pårørende nå tar bilder av den døde for å ha et minne – en atferd som skaper etisk debatt om hva disse bildene betyr for oss.

Gro mener at bestemorensa budskap lever videre i arbeidet hennes. "Jeg tror hun ville vært stolt. Jeg har fullført oppdraget, og det betyr mye for meg," sier hun.

Utstillingen på Sunnhordland Museum på Stord vil være tilgjengelig frem til 22. november, og viser en del av vår kulturarv, hvor døden ble møtt med respekt og kjærlighet.