Torsdag kom den nedslående nyheten mange har fryktet: Norges Bank vil ikke redusere renten, til tross for at sentralbanksjef Ida Wolden Bache har gitt inntrykk av det motsatte. Denne beslutningen er en vekker for både boligeiere og leietakere, og spesielt for de i utsatte bransjer som bygg og anlegg.

Til tross for påstander om at den høye inflasjonen er på vei ned, er det fortsatt mange nordmenn som sliter økonomisk. Ifølge data fra Sifo opplever over halvparten av norske husstander økonomisk usikkerhet. Dette berører hundretusener av lavtlønte, trygdede, pensjonister og småbarnsforeldre som knapt har råd til det mest nødvendige.

I kontrast til dette har matvareprisene steget med hele 33 prosent de siste tre årene, samtidig som Norgesgruppen rapporterte rekordoverskudd på 4,9 milliarder kroner i fjor. Det er alarmerende at utbyttet til eierne, Johannson-familien som besitter en formue på 55,5 milliarder kroner, i første omgang er på én milliard, til tross for de økte levekostnadene som rammer så mange. Samtidig har Reitan-familien, som eier Rema, økt sin formue med 10 milliarder kroner på bare ett år.

Mange har begynt å kritisere såkalt "griskflasjon", der matvarekjedene setter opp prisene på egne merkevarer mye mer enn nødvendig. For eksempel har priser på First Price-produkter økt betydelig mer enn på andre varer; fiskeboller har økt med 87 prosent, og pastasaus har steget 127 prosent på tre år.

Spørsmålet som nå melder seg er: Hva gjør vi for å forhindre at de rike blir rikere på bekostning av de fattige? Det er tydelig at når matvarekjeder utnytter økonomiske kriser til å skrive skyhøye overskudd, som ikke går tilbake til produsentene, så er det et system som må revurderes.

Boliglåntakere blir også rammet. Norges Bank holder renten høy, og begrunnelsen for å avlyse rentekuttet var nettopp den betydelige matvareprisveksten. Det er klart at hvis ikke higerne i næringslivet, som Johannson og Reitan, hadde vært så grådige, kunne boliglånstakerne fått en nødvendig lettelse i økonomien.

Det er på høy tid å ta ansvar for de sårbare husholdningene i Norge. En mulig løsning kan være å innføre en egen "dyrtidskatt" for matvaregigantene, som kan bidra til å støtte de som sliter med å betale for hverdagskost. I tillegg bør vi se på å splitte opp Norgesgruppen for å øke konkurransen, slik at vi kan kreve mer rettferdige priser i butikker.

Vi kan ikke sitte stille og se på hvordan noen få familier tjener seg styrtrike på vanskelighetene som vanlige folk må gjennomgå. Det er på tide å kreve endring!