I løpet av høsten har Istanbul blitt vitne til en dramatisk endring i dyrelivet. Den oransje katten som pleide å vente utenfor treningssenteret mitt har nå blitt erstattet av en stor, lysebrun gatehund. Denne hunden, som verken beveger seg eller viser tegn til frykt når jeg nærmer meg, er bare ett av mange eksempler på Norges sammenhengende gatehundpopulasjon.

Min tyrkiske pilatesinstruktør, Seval, har alltid hatt et stort hjerte for både katter og hunder. Hun har reddet livet til flere gatekatter, og hun står nå opp for gatehundene også. Ifølge henne har disse firbente like stor rett til å leve i storbyen som menneskene. Den utbredte omsorgen og kjærligheten for dyrene kan derimot være under alvorlig trussel etter introduksjonen av en ny lov i Tyrkia.

Denne loven, som har blitt omtalt som «massakre-loven», ble vedtatt i sommer av tyrkiske myndigheter og krever at løshunder skal plasseres på kenneler. Der skal de kastreres, vaksineres, og forberedes for adopsjon, mens syke hunder risikerer avlivning. Det mest hjerteskjærende er at de hundene som ikke blir bortadoptert, også står i fare for å miste livet.

Engasjementet blant dyrevernere er enormt, og mange har deltatt i demonstrasjoner i flere storbyer. Mange ser loven som en avledningsmanøver fra de økonomiske problemene som Tyrkia står overfor, inkludert skyhøy inflasjon. Tidligere har kommunene vært pålagt å kastrere gatehunder for så å slippe dem fri, men dette har ikke vist seg å være en holdbar løsning.

Før loven ble innført, var lokale myndigheter også involvert i tiltak som å transportere hunder ut av byene, en praksis som førte til farlige situasjoner for både hundene og folk. Undersøkelser viser at det har vært ti dødsfall og over 2000 skader relatert til hunder de siste to årene.

Til tross for at mange av hundene er harmløse, kan de bli aggressive i flokk. En tragisk hendelse involverte en ti år gammel gutt som mistet livet etter å ha blitt angrepet av en gruppe hunder. Den tyrkiske presidenten, Recep Tayyip Erdogan, har sertifisert den nye loven som nødvendig for å gjøre gatene tryggere for borgerne.

Problemet er at det i Tyrkia er plass til bare litt over 100 000 hunder på kenneler, ifølge Reuters. Mens regjeringen estimerer at det er 4 millioner løshunder i landet, mener dyrevernere tallet er mye høyere. Dette etterlater et skremmende spørsmål: Hva vil skje med de 3,9 millioner hundene som ikke har plass?

I Istanbul er gatehundene en integrert del av byens liv. De kan ofte sees slumre på fortauet, under cafébord, eller utenfor butikker og treningssentre. En av de mest kjente gatehundene, en gemyttlig stor hund kjent som «Kampesteinen», har blitt en touristattraksjon gjennom sin konstante tilstedeværelse utenfor en iskrembutikk.

Dessverre er livet for gatehundene hardt. Mange lider av sår og skader, og de er utsatt for vær og vind, med de varme sommermånedene som er spesielt tøffe. Ifølge en veterinær kan den nye loven likevel føre til en katastrofe for dyrene, ettersom avliving av helseproblemer blir et realistisk scenario.

Opposisjonen har allerede anslått å ta loven til høyesterett for å forsøke å få den annullert, og dyrevernere tyr til sosiale medier for å samle inn støtte og tiltak for å redde hundene. Mange hunder har allerede blitt adoptert av dyrevenner i Europa, og det er håp for at flere vil bli reddet før det er for sent. Tyrkiske hunder flytter til Tyskland, Belgia og Nederland, og familier som Caroline, som nylig mistet sin egen hund, har engasjert seg i redningsarbeidet.

Den fremtidige skjebnen til gatehundene i Tyrkia avhenger nå av hvordan loven blir implementert, men en ting er sikkert: Uten gatehundene vil Istanbul miste en verdifull del av sin sjel.