(Oppland Arbeiderblad): Hva må til før regjeringen virkelig tar elsikkerheten på alvor, når hele befolkningen er avhengig av strøm og internett for hverdagen?

Elsikkerhet i dag handler ikke lenger bare om risikoen for elektrisk sjokk eller branner. Nesten alle tjenester i samfunnet er avhengige av stabil tilgang på strøm og internett. Vi feiret da stortingsmeldingen om Samfunnssikkerhet i en usikker verden ble lagt frem for tre år siden, men siden da har fremgangen vært skuffende.

I stedet for å handle på denne viktige henvendelsen, har regjeringen virket stille. Med uroligheter rundt strømforsyninger og økt cyberkriminalitet er det mer kritisk enn noen gang å prioritere elsikkerhet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) advarer i sin årlige sikkerhets- og sårbarhetsanalyse om truslene fra sabotasje og cyberangrep. Er det ikke på tide å ta disse advarslene mer seriøst?

I dag er enhver uønsket hendelse knyttet til strøm å betrakte som en del av elsikkerheten. Har du noen gang tenkt over hva du ville gjort uten strøm og internett? Hvordan ville det påvirke alt fra matlaging og oppvarming til hvordan du jobber? Kan du forestille deg en arbeidsplass uten nettverksforbindelse eller et hjem der lys og varme slukker ut?

NHO Elektro Innlandet har foreslått opprettelsen av et eget superdirektorat som skal koordinere arbeidet med utvidet elsikkerhet. Et slikt direktorat kan raskt tilpasse seg samfunnets endringer og sørge for at vi har et helhetlig perspektiv på samfunnssikkerhet. Vi trenger en samling av ressurser og kompetanse for å takle de raskt skiftende truslene.

Samfunnet vårt blir stadig mer sårbart, og det krever økt oppmerksomhet fra de som designer og bygger elektriske og kommunikasjonssystemer. Målsettingen må være å sikre trygge og fungerende produkter og tjenester, uavhengig av fred, krise eller krig.

Elsikkerhet er en av de mest fundamentale funksjonene for at samfunnet skal fungere, og som innbyggere fortjener vi at dette tas på alvor. Vi må stille regjeringen spørsmål om hvorfor dette ikke er høyere på agendaen: Hva må til for å handle før det er for sent?