Spenningen har allerede startet før klimakonferansen i Aserbajdsjan, med arrestasjoner av sivile og avbud fra ledere som setter fokus på de underliggende konfliktene i landet.

Det 29. klimatoppmøtet finner sted fra 6. til 22. november, og nærmere 50.000 deltakere ventes å ankomme hovedstaden Baku for å diskutere kritiske klima- og miljøspørsmål.

Årets toppmøte fokuserer særlig på finansiering for klimatilpasning i utviklingsland, og hvem som skal betale for det.

Her er fem viktige punkter om klimatoppmøtet i år:

1. Vertskap og rettspraksis

Aserbajdsjan, som står som vertsland for toppmøtet, har fått mye kritikk for alvorlige brudd på menneskerettigheter. Ifølge rapporter fra NRK er 250 aktivister og 20 journalister blitt fengslet før møtet. Den kritiske situasjonen har gjort at mange frykter at toppmøtet kan bli brukt for å fremme en agenda som støtter fossil energi, sier Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær for Forum for utvikling og miljø, som representerer 60 norske organisasjoner.

2. Fraværende ledere

Møtet er preget av flere avbud fra viktige statsledere, inkludert Tysklands kansler Olav Scholz, som står midt i politisk usikkerhet, og verken Norges statsminister Jonas Gahr Støre eller utenriksminister Espen Barth Eide deltar. Det ble også kjent at EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, sammen med ledere fra USA, Frankrike og Brasil, har valgt å ikke delta. I kontrast er en delegasjon fra Taliban ventet å være tilstede, noe som viser de komplekse dynamikkene i global politikk i dagens setting.

3. Finansiering i fokus

Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik har uttalt at hovedmålet i år er å sette et nytt finansieringsmål som vil hjelpe fattige land med klimatilpasning. Uenighet om finansieringen og definisjonen av rike kontra fattige nasjoner vil stå sentralt i forhandlingene, der Norge argumenterer for å inkludere Kina som en rik nasjon. Kritikk har vært rettet mot det tidligere målet om 100 milliarder dollar som årlig støtte, og noen krever at dette nå må tidobles for å imøtekomme det presserende behovet.

4. Norges rolle

Norge, som en stor aktør innen fossile ressurser, oppretter nå en ny tilnærming til internasjonal klimaøkonomi. Med fortidens kritikk mot landets olje- og gassproduksjon tar de steg mot mer bærekraftige løsninger. For første gang tar de med en dedikert næringslivsdelegasjon, der Equinor og flere ledende selskaper er inkludert, for å finne synergieffekter mellom næringsliv og klimamål, til tross for motstand fra ulike klimaorganisasjoner.

5. Klimaendringenes konsekvenser

Vi står overfor apokalyptiske scenarioer med svært varme somre, flom og orkaner, og den nylige katastrofen i Spania viser hva fremtidige klimaendringer kan føre med seg. En ny rapport fra Lancet bekrefter trusselen gjennom ekstremvær mot menneskers helse. Verdens land har forpliktet seg til Parisavtalen for å begrense den globale oppvarmingen, men allerede i år er det ventet at vi kan overskride 1,5-gradersmålet.

Det er avgjørende at klimatoppmøtet i Baku ikke blir en arena for å legitimere fortsatt avhengighet av fossil energi, men i stedet blir et springbrett for ekte handlinger mot klodens fremtid.