Finland forsterker nå initiativene for å bygge broen mellom Vasa i Finland og Umeå i Sverige. Behovet for alternative transportveier har blitt mer kritisk enn noensinne, særlig i lys av den økende ustabiliteten i regionen, med Russlands aggressive holdninger som en hovedfaktor.

Tiina Haapasalo, sjefsrådgiver for transport i Confederation of Finish Industries, advarer om at i tilfelle av eskalering i Østersjøen vil rask transport av militære styrker være avgjørende for vår sikkerhet. "Vi må være forberedt og handle nå," sier hun til Euronews.

Med en estimert kostnad på mellom 30 og 50 milliarder kroner har den finske regjeringen allerede investert betydelige midler i prosjektet. Dette ville ikke bare knytte sammen de to nordiske landene bedre som nye NATO-medlemmer, men også bidra til et mer effektivt regionalt samarbeid.

Men det er ikke enkelt. Björn Hasselgren, forsker ved Uppsala universitet, påpeker at byggeprosjektet innebærer større utfordringer enn man først skulle tro. Det handler ikke bare om den fysiske konstruksjonen; det er også miljømessige hensyn og geografiske faktorer som må vurderes grundig.

Hvis vi får gjennomført Kvarkenbroen, vil dette kunne redusere avstanden og reisetiden mellom Vasa og Umeå med opptil 700 kilometer. Det er nå tre alternative traséer under planlegging som skal forbedre forbindelsene mellom Finland og Europa: foruten Kvarkenbroen, vurderes også en tunnel mellom Helsinki og Tallinn, samt en bro eller tunnel mellom Helsingfors og Stockholm.

Mathias Lindström, direktør i Kvarkenrådet, uttrykker optimisme: "Aldri før har dette prosjektet vært mer relevant. Vi må vise at Norden kan samarbeide ikke bare om infrastruktur, men også i militære spørsmål," sier han til Yle.

Han legger til at om alt går etter planen, kan broen stå ferdig innen ti år, forutsatt at det finnes politisk enighet og finansiering for å starte byggingen innen de neste årene.

I tillegg til de strategiske fordelene, er det viktig å sikre at Norske havner forblir tilgjengelige året rundt. "Vi oppfordrer til dialog med Stockholm og Oslo om hvordan vi sammen kan forbedre vårt infrastruktursystem," sier Lindström.

Samtidig skjer det også omfattende infrastrukturprosjekter i andre deler av Nord-Europa, som Fehmarnbelt-tunnelen mellom Danmark og Tyskland og Rail Baltica, som vil knytte Baltiske land sammen med Polen, og redusere reisetidene betydelig. Så spørsmålet er: Klarer vi å bygge broen i tide og knytte Europa tettere sammen, eller lekker vi inn i en ny geopolitisk realitet uten de nødvendige forbindelsene? Tidligere erfaringer har lært oss verdien av godt samarbeid i usikre tider!