I en dramatisk vending har Myanmars militærjunta begynt å tvangsrekruttere menn fra den muslimske rohingya-minoriteten, ifølge Human Rights Watch. Dette skjer i en tid der juntaen står overfor betydelig press fra motstandsgrupper over hele landet.

Myanmar har lenge vært preget av etnisk konflikt og menneskerettighetsbrudd, og rohingyaene har vært en av de mest forfulgte gruppene. Den statsløse minoriteten har vært nektet statsborgerskap og har opplevd omfattende forfølgelse, spesielt siden 2017, da omtrent 700.000 rohingyaer flyktet fra landet i løpet av en brutal militæroperasjon som mange har omtalt som folkemord.

Kristian Stokke, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, uttaler at dette er en desperat handling fra juntaen, som nå søker å styrke sin militære kapasitet. I begynnelsen av rekrutteringen ble rohingyaene lovet statsborgerskap, men ifølge Stokke har man nå gått over til mer tvungen rekruttering, der myndighetene har kidnappet menn fra landsbyer.

Rekrutteringen av rohingyaer er spesielt problematisk da de allerede har vært utsatt for folkemord, og dette representerer et dobbelt brudd på deres menneskerettigheter. Stokke peker også på at dette kan skape økte spenninger mellom rohingyaer og den buddhistiske befolkningen i Arakan-staten.

I denne regionen har juntaen lidd nederlag mot den etniske motstandsstyrken Arakan Army, som bekjemper militærstyret. Ved å rekruttere rohingyaer, håper juntaen å splitt og svekke motstanden.

Stokke bemerker at rohingyaene ikke vil være lojale soldater for juntaen og vil kun bli brukt som 'kanonføde'. Dette kan dermed øke motstanden mot militærstyret og fremprovosere mer vold i regionen.

Det er også overraskende lite reaksjon blant det buddhistiske flertallet mot denne tvangsrekrutteringen. Stokke påpeker at den anti-muslimske retorikken som var dominerende under tidligere konflikter nå synes å ha tapt innflytelse. Selv om militærjuntaen prøver å mobilisere støtte fra det buddhistiske samfunnets lederskap, ser det ut til at motstanden mot juntaen forblir sterkt tilstede.

Spørsmålet om når og hvordan dette regimet vil kollapse forblir uklart, men eksperter er enige om at presset mot juntaen øker og at nye brudd på menneskerettighetene bare vil forverre situasjonen i Myanmar.