I den norske fotballverdenen er det ingen tvil om at jentene blir neglisjert. Mens guttelagene får egne akademilag med fokusert utvikling og strukturerte opplæringsprogrammer, er tilbudene for jenter både fragmenterte og avhengige av entusiastiske enkeltpersoner.

TIL akademiets målsetting er klar: "Å utvikle nordnorske spillere til å bli toppfotballspillere." Men her snakker vi bare om gutter! Det er ingen omtale av jentespillere, ingen akademiordning for dem, og ingen tilsvarende investering. Dette understrekes ytterligere i Nordlys sin reportasje som hele tiden fokuserer på guttene og deres prestasjoner.

Spørsmålet melder seg: Hvor blir det av jentenes akademilag? Hvor er deres utviklingsmuligheter? Når mediene og klubbene kun henvender seg til guttene, sender de et klart signal — jenter har ikke prioritet.

På turneringsnivå møtes vi av samme problematikk. Selv om turneringene er åpne for begge kjønn, fylles plassene raskt opp av guttenes lag. Jentelagene står ofte igjen, i mindretall, og får beskjed om at det ikke er flere plasser igjen. Nok en gang blir jentene marginalisert, ikke på grunn av mangel på interesse, men fordi gutter dominerer tilbudene.

En annen side ved urettferdigheten er tilgangen på utstyr og synlighet. Ada Hegerberg, som er kåret til verdens beste fotballspiller, er ikke tilgjengelig med drakt eller merch i Norge. Dette er et klart tegn på manglende satsing på jentefotball. Lokalt ser vi også at TILs nettbutikk kun viser herrelagets spillere som modeller for draktene.

Krokelvdalen IL har imidlertid tatt ansvar og investert i hijab for de jentene som ønsker det, noe som bidrar til inkludering uavhengig av religion eller kultur. Men slike tiltak er ikke standardisert i alle klubber.

Vi må stille oss selv spørsmålet: Hvor mange jenter unngår å spille fotball eller annen idrett fordi de ikke finner hijab som er trygg nok, eller fordi de ikke har mot, økonomi eller ressurser til å be treneren om hjelp?

Det er på høy tid at klubber, medier og hele fotballmiljøet tar jentene på alvor. De trenger synlige rollemodeller, reelle utviklingsmuligheter og ressurser som matcher guttenes.

For jenter som ønsker å spille fotball, må tilbudene være like omfattende, synlige og tilgjengelige.

Hvis vi virkelig vil ha flere jenter i fotballen, må klubber og medier slutte å behandle gutter som normen og jentene som et tilleggsfenomen.