Temaet rundt kriminalitet og etnisk bakgrunn har vært høyaktuelt i Norge, spesielt etter den skammelige hendelsen med gruppevoldtekt i Nordfjord tidligere i år, der tre menn ble tiltalt for å ha voldtatt en beruset 17-åring under en ungdomsfest.

Mange medier rapporterte om hendelsen, men enkelte, som NRK, omtalte mennene som «de tre unge nordfjordingene» uten å nevne deres etniske bakgrunn. Bare et fåtall medier, som TV 2, nevnte at de var i alderen 19 til 24 år og hadde innvandrerbakgrunn.

Mennene, som alle hadde opprinnelse fra Midtøsten, har nå blitt dømt til fengsel i inntil syv år.

Det har lenge vært en frykt for at åpenhet rundt etnisk bakgrunn kan fremkalle fordommer og stigmatisering av minoriteter. Men nylig ble det publisert en banebrytende forskningsrapport som peker på motsatt effekt.

Studien, publisert av Oxford Academic i august 2023 med tittelen «The Usual Suspects», viser at åpenhet om etnisk bakgrunn i mediene kan føre til redusert frykt og fordommer. Dette er en av de mest omfattende empiriske studiene på emnet som har blitt gjennomført.

Forskere fra Tyskland og Frankrike, inkludert bidragsytere fra Sorbonne, studerte hva som skjedde da den tyske avisen Sächsische Zeitung i 2016 begynte å spesifisere etnisk bakgrunn for alle kriminelle, selv når de var tyske borgere. Avisens mål var å bekjempe spredning av rykter.

Analysen strakte seg over flere år, fra 2014 til 2018, og inkluderte over 400.000 artikler fra ulike publikasjoner. Forskernes overraskelse var stor da de konkluderte med at leserne av Sächsische Zeitung ble mindre bekymret for innvandring når avisen begynte å opplyse om gjerningsmennenes etniske bakgrunn.

Et mer nyansert bilde ble skapt, der leserne opplevde mindre skepsis til utlendinger, noe som brøt den tradisjonelle koblingen mellom innvandring og kriminalitet. Forskningen bekrefter det vi vet fra psykologi: mennesker har en tendens til å overdrive frykten for det ukjente.

Nå viser det seg at ved å gi klar informasjon, kurver man den overdrevne frykten. Når leserne fikk vite bakgrunnen til gjerningsmennene, inkludert når de var tyske, ble de tydelig mer åpne og mindre redde.

Den samme logikken kan være overførbar til Norge. Mange nordmenn har også sine egne antagelser, og når media vegrer seg fra å gi informasjon, kan det faktisk øke frykten for fremmede.

Forskningen peker på at mediene gjør minoritetsgruppene en bjørnetjeneste ved å holde tilbake informasjon om etnisk bakgrunn, noe som kan virke mot sin hensikt. I pressens etiske retningslinjer, kjent som Vær varsom-plakaten, står det at man skal vise respekt for mennesker og deres identitet, men det er også en plikt å rapportere fakta.

Det som er krystallklart, er at respekt også kan bety å fortelle sannheten, selv når det er ubehagelig. Debatten som ble holdt på Deichmanske bibliotek tidligere denne uken, viser at det er et presserende behov for mer åpenhet i mediene.

Kanskje er det på høy tid at både mediene og presseorganisasjoner reevaluerer sine retningslinjer overfor etnisk bakgrunn. Forskning viser at åpenhet kan føre til en mer informert offentlighet og redusere frykt og fordommer, noe som til syvende og sist vil være til fordel for samfunnet som helhet.