Frykt for økt konflikt i Ukraina

Frankrike og Storbritannia planlegger å sette europeiske soldater på bakken i Ukraina etter en eventuell fredsavtale, for å hindre Russland i å starte nye angrep. Norge har foreløpig ikke meldt seg på, men flere andre europeiske nasjoner er klare til å bidra.

Julie Wilhelmsen, forsker ved NUPI, uttrykker alvorlig bekymring: "Det virker som en høyrisiko-tilnærming som ikke er godt gjennomtenkt," deler hun med NRK.

Manglende enighet om planen

President Emmanuel Macron og statsminister Keir Starmer leder initiativet, men Macron har tidligere påpekt at det ikke er enighet blant alle allierte om en slik styrke.

Statsminister Jonas Gahr Støre påpeker at det viktigste nå er å hjelpe Ukraina med selvforsvar snarere enn å sende egne soldater.

Solidaritet eller risiko?

Wilhelmsen mener at hensikten bak forslaget er å vise solidaritet. "Men det reiser spørsmål om hvorvidt de europeiske innbyggerne er forberedt på en krig med Russland. Å sende soldater kan føre til en direkte konflikt, noe som er svært risikabelt," forklarer hun.

Risiko for konfrontasjon med Russland

Det europeiske forslaget har fått støtte fra Donald Trump, som imidlertid understreker at USA ikke vil sende soldater. Wilhelmsen påpeker at et slikt trekk fra Europa kan medføre store konsekvenser, da Russland kan se det som en provokasjon.

"Hvis en fredsavtale brytes, kan det utløse en krig mellom Russland og NATO. Dette vil aktivere NATO's artikkel 5, som betyr at et angrep mot ett medlemsland er et angrep mot alle," fortsetter hun.

En urealistisk løsning?

Wilhelmsen stiller spørsmål ved hvorvidt den europeiske planen realmente kan motivere Putin til forhandlinger om fred. "Moskva har gjort det klart at de ikke vil akseptere europeiske styrker, og de vil mest sannsynlig avvise et slikt forslag," hevder hun.

Europeiske ledere fanget i egen retorikk

Hun antar at europeiske ledere er fanget av egne løfter til Ukraina og at planene kan være et forsøk på å navigere i Trumps krav om mer europeisk ansvar for sikkerhet.

"Det kan være at de ønsker å vise at de handler overfor både USA og Ukraina, selv om dette kan lede til alvorlige konsekvenser," avslutter Wilhelmsen.

Forskningsmiljøet reagerer