En ny rapport fra Wood Mackenzie advarer om at forsinkelser i det grønne skiftet kan resultere i høyere olje- og gassinvesteringer samt skyhøye oljepriser.

Analytikere hos Wood Mackenzie understreker at verdens energiforbruk fortsatt ikke er i tråd med Paris-avtalens mål, noe som kan få alvorlige konsekvenser for den globale økonomien. En utsettelse av energiomstillingen med fem år kan forvente å øke kostnadene i oljebransjen, noe som vil drive oljeprisen oppover.

Ifølge Wood Mackenzie kan prisen på nordsjøoljen Brent overstige 100 dollar per fat innen 2030 i et scenario der omstillingen blir forsinket, noe som representerer en betydelig økning i forhold til de nåværende prisene.

Selskapet har analysert at forbruket av olje kan nå 106 millioner fat per dag tidlig på 2030-tallet, mens gassforbruket kan toppe på 440 milliarder kubikkfot per dag på starten av 2040-tallet. I det forsinkede scenarioet vil disse toppene utsettes med fem år, noe som betyr at det vil være behov for seks prosent mer olje og tre prosent mer gass frem mot 2050 enn i hovedscenariet.

Fraser McKay, leder for oppstrømsanalyse i Wood Mackenzie, påpeker at det er kortsiktig mulig å møte økt etterspørsel på grunn av eksisterende kapasitet, men at det vil være en større utfordring å opprettholde dette nivået over lengre tid. En femårs forsinkelse vil kreve tilførsel av olje som tilsvarer produksjonen fra et ekstra Permian-område i USA, samt gass fra Haynesville og Australia.

Rapporten anslår at forsinkelsen i omstillingen vil kreve investeringer i olje- og gassindustrien på hele 17.000 milliarder dollar frem mot 2050, sammenlignet med 13.000 milliarder dollar i hovedscenarioet. Dette vil ytterligere belaste allerede pressede leverandørkjeder.

Wood Mackenzie understreker at høyere oljepriser også vil medføre høyere kostnader for selskapene, som må tilpasse seg et marked med økt etterspørsel. Det er allerede begrenset kapasitet for dypvannsproduksjon, og å skaffe flere rigger kan ta tid.

Forsinkelser, kostnadssprekker og inflasjon kan bli betydelige utfordringer, særlig siden fossile energikilder fortsatt er betydelig billigere enn mange grønne alternativer. Denne situasjonen er forverret av at høyere renter har gjort finansiering av grønne prosjekter dyrere.

Norge er ikke immun mot disse trendene. Det har vært flere forsinkelser i store hydrogenprosjekter, og mange planlagte batterifabrikker er enten utsatt eller lagt på is. Dette kan påvirke Norges ambisjoner om å oppnå klimamålene i 2030.

Wood Mackenzie anslår at årlige investeringer i det grønne skiftet må dobles til rundt 3.500 milliarder dollar for å oppnå målsettingene i Paris-avtalen. Dersom forsinkelsene fortsetter, kan den globale oppvarmingen potensielt nå tre grader, noe som ifølge FN vil få katastrofale konsekvenser for miljøet og økosystemene.

For å unngå den dystre fremtiden som venter dersom omstillingen ikke skjer raskt nok, må både politikere og industrier handle resolutt.