Nesten én million nordmenn leier bolig, ifølge tall fra SSB. For mange av disse er drømmen om eie ofte i fokus. Pengene som settes til side til dette målet står derfor høyt på ønskelisten.

Mange benytter seg av juletidens gavepenger for å spare opp til egenkapital, kanskje ved å sette dem rett inn på BSU eller en sparekonto med høy rente.

Forbrukerrådet og Leieboerforeningen reagerer kraftig på de lave rentene på depositum og vilkårene for hvordan disse formidles i markedet, og mener dette hindrer mange i å spare.

Lave renter på depositum

Når man leier en bolig, er det vanlig å måtte sette av et depositum som gjerne utgjør summen av tre måneders leie, men som ikke kan overstige leien for seks måneder. I henhold til husleieloven skal depositumet stå på en depositumskonto i leietakers navn. Hvis ikke annet er avtalt, får leietaker pengene tilbake etter leieforholdet.

Mange banker i Norge byr på meget lave renter, med en snittrente på kun 0,52 prosent for depositumskontoer, ifølge tall fra Finansportalen og Renteradar. I realiteten tilbyr halvparten av bankene rente på null eller nært null.

Guro Sollien Eriksrud fra Forbrukerrådet uttrykker frustrasjon: "Dette er sparepengene til leietakere. Mange leier over lengre tid for å spare opp egenkapital til bolig. At de får minimalt eller ingen rente er synd og kan føre til tap av verdi over tid."

Sammenligning av renter

Gjennomsnittlig leiepris i Norge er 11.060 kroner, ifølge SSB. Et depositum på tre måneders leie vil derfor være 33.180 kroner. Hvis disse pengene står på en depositumskonto med 0,5 prosent rente, vil man ha tjent 838 kroner på fem år. Hadde pengene stått på en sparekonto med 4,5 prosent rente, ville summen vært 8168 kroner.

Sindre Noss fra Renteradar påpeker viktigheten av hvert eneste kronestykke når man sparer til bolig: "Bankene har et samfunnsansvar her. Mange unge leietakere har ikke store beløp, men for dem er det viktige penger."

En ny rentestruktur?

DNB på sin side mener at depositumskontoer ikke nødvendigvis kan sammenlignes med sparekontoer fordi de har forskjellige formål. "Depositumkonto er først og fremst et sikkerhetsmiddel mellom leietaker og utleier. Det er ikke et spareprodukt," sier Terje Solvik, banksjef i Tønsberg.

DNB opplyser at rentene de tilbyr er konkurransedyktige og tilpasset markedet, men det er fortsatt lavt, og spørsmålet om bankenes ansvar for å hjelpe unge leietakere er åpent.

Som et alternativ tilbyr flere utleiere leigegaranti, hvor leietaker betaler en tredjepart som sikrer at utleier får dekka kravene sine. Dette kan være en løsning for leietakere som ellers ikke kan legge av penger til et stort depositum.

Advokaten advarer

Men advokat Yngve Gran Andersen advarer mot å la seg lure av markedsføring rundt leigegaranti. Han påpeker at det ofte vil koste leietakeren penger å kjøpe garanti, og at dette kan være en mindre økonomisk løsning på sikt: "Garanti kan ofte koste 15 prosent av garantibeløpet ved engangsbetaling."

Forbrukerrådet og Leieboerforeningen mener det er viktig at leietakere vurderer alle alternativer nøye, og at de skal være klar over de skjulte kostnadene ved forskjellige løsninger.

Vær forsiktig med markedstriks

Det anbefales å ikke falle for de fristende markedsføringsmetodene når man vurderer leie- og sparealternativer. Leietakere bør alltid stille seg spørsmålet om hva som er økonomisk mest fornuftig for dem, og ikke la seg påvirke av glossy reklamer og urealistiske løfter. Balansen mellom sikkerhet ved leie og sparing til fremtiden må alltid prioritert.