Innledning

(Debatt i Nord-Norge): Det er på høy tid å ta opp et aspekt som ofte overses i den pågående skattedebatten: De kommunale tjenestene er avhengige av den "mislikte" formuesskatten som velstående nordmenn må betale.

En personlig erfaring

Som et par med verdier over 3,4 millioner kroner, betaler min kone og jeg 1 prosent – kun 57 kroner i 2023. Vi har en nedbetalt bolig i Tromsø og to hytter, så dette beløpet er ikke akkurat en økonomisk byrde for oss. Men det er ikke slik for mange langs kysten, fra Måløy til Hasvik, som er frustrerte over formuesskatten. Vanlige arbeidere og pensjonister bekymrer seg sterkt for konsekvensene denne skatten har for lokale eiere som har jobbet hardt for å skape arbeidsplasser.

Økonomiske konsekvenser

I tillegg til de øvrige skattene krever kommunen og staten henholdsvis 0,7 og 0,3 prosent av de betydelige formuene. Dette beløper seg til 1 prosent totalt. Hvis noen forvalter verdier på 100 millioner, er det en reell risiko for at disse pengene ikke bare "ligger i madrassen". De fleste investerer i eiendom, aksjer eller produksjonsutstyr, og forventer en sunn avkastning.

Mulig vekst ved fjerning av formuesskatt

Selv ved en estimert avkastning på 5 prosent, vil fjerning av formuesskatten gjøre det mulig for en eier å beholde mer kapital, noe som lett kunne ha bidratt til vekst og nye investeringer. Men hva ville vært kostnaden for Kommune-Norge om formuesskatten ble avskaffet?

Betydningen av formuesskatt for kommunene

I 2022 mottok norske kommuner omtrent 18 milliarder i formuesskatt, penger som er avgjørende for drift av barnehager, skoler og eldreomsorg. Dersom kommunene mistet denne inntekten, ville det kunne resultere i en nedskjæring på opp til 18.000 jobber. Hver gjennomsnittlig kommune ville måtte kutte nærmere 50 årsverk – en betydelig nedgang, spesielt i en tid hvor både eldreomsorg og barnevern står overfor utfordringer.

Historisk perspektiv på formuesskatten

Formuesskatten, som har vært på omtrent 1 prosent i Norge i over 230 år, er en del av vår økonomiske struktur, men det har vært økende press for å fjerne den. Samtidig har vi sett at de rikeste nordmenn har opplevd en dramatisk økning i formuen sin, med en over 40 prosent økning i formuesskattinnbetalingene bare det siste året.

Oppsummering og avslutning

Det er motstridende rapporter om hvordan formuesskatten påvirker enkeltindividers liv. Mange av de rikeste føler seg frustrerte over nettopp dette; de betaler mer i skatt enn tidligere, men de fleste har også hatt en betydelig vekst av sine verdier. Formuesskattens eksistens kan derfor være nødvendig for å opprettholde de kommunale tjenestene som er livsviktige for mange, og bør derfor vurderes nøye før vi går til handling med drastiske endringer.