Denne uken har spenningene mellom Russland, Belarus, og NATO nådd nye høyder. Russlands president Vladimir Putin lanserte et forslag om endringer i landets atomdoktrine, som tillater bruk av atomvåpen hvis Russland blir angrepet av en hvilken som helst nasjon. I tillegg har ethvert konvensjonelt angrep støttet av en atomvåpenstat blitt definert som et "felles angrep".

Kreml har tydeliggjort at den nye doktrinen er ment som en advarsel til Vesten. Torsdag kom også advarselen fra Belarus' president, Aleksandr Lukasjenko, som uttalte: – Et angrep mot Belarus vil utløse tredje verdenskrig. Mange har uttrykt bekymringer for at det vi nå ser, kan stige til uante høyder.

Lukasjenko bemerket at dersom NATO skulle angripe hans land, ville dette kunne føre til en atomkrig, en uttalelse som ytterligere intensiverer allerede eksisterende spenninger.

Belarus har ikke egne atomvåpen, men landet har hatt russiske taktiske atomvåpen utplassert på sitt territorium. Dette kom som et resultat av nære bånd mellom Russland og Belarus, spesielt i lys av den pågående konflikten i Ukraina.

Ifølge militæranalytikere er intensjonen bak Putins og Lukasjenkos uttalelser å skremme Vesten, spesielt i en tid hvor støtte til Ukraina fra både USA og europeiske land har blitt diskutert, inkludert muligheten for å gi Ukraina adgang til langtrekkende raketter.

Tor Bukkvoll, sjefsanalytiker ved Forsvarets forskningsinstitutt, påpekte at slike yttringer fra russiske myndigheter ofte hatt som mål å skape frykt og usikkerhet, og at det ikke er uvanlig at atomtrusler oppstår parallelt med økt militær støtte til Ukraina.

Mange eksperter følger nå utviklingen tett, ettersom disse truslene kan ha stor innvirkning på den globale sikkerhetssituasjonen og de strategiske forholdene mellom NATO og Russland. Vil Vesten la seg skremme, eller vil de fortsette å støtte Ukraina, uansett konsekvensene? Den kommende tiden kan vise seg å bli avgjørende for Europas fremtid.