Aleksandr Lukasjenko, ofte referert til som «Europas siste diktator»

har styrt Belarus med jernhånd siden 1994, og hans gripende makt har knust opposisjonen blant landets drøyt 9 millioner innbyggere. Resultatet av søndagens presidentvalg er allerede gitt; ingen tvil om det. Fire relativt ukjente politikere fikk lov til å stille opp som motkandidater, men ingen av dem har reelle sjanser til å vinne.

Opposisjonen, som lever i eksil, har erklært valgprosessen som et «skuespill», og EU-parlamentet oppfordrer verdenssamfunnet til ikke å anerkjenne resultatet av valget.

Et ekko av fortiden

Det siste presidentvalget i 2020, hvor Lukasjenko angivelig oppnådde nærmere 80 prosent av stemmene, resulterte i de største masseprotestene i landets historie. Hundretusener av mennesker fylte gatene i Minsk og andre byer, og protestene ble møtt med voldsom maktbruk fra sikkerhetsstyrker. Lukasjenkos flukt til helikopteret, iført skuddsikker vest og bevæpnet, da protestene nådde sitt høydepunkt, skapte sjokkbølger.

Masseprotestene fikk fatale konsekvenser; flere demonstranter ble drept, tusenvis ble banket opp og over 35.000 havnet bak murene. Mange uavhengige medier og organisasjoner ble forbudt, og i dag er det over 1000 politiske fanger i Belarus, inkludert journalister og opposisjonelle. Tortur og mishandling i fengsel er utbredt, og flere har mistet livet i uklare omstendigheter.

Eksil og frykt

Svetlana Tikhanovskaja, en av Lukasjenkos hovedmotstandere fra 2020, lever nå i eksil. Hun beskriver befolkningen som dypt redd etter fire år med undertrykkelse og ber folk om å avvente situasjonen: «Vi vil ikke at folk skal ofre friheten sin nå for ingenting», sier hun. Mannen hennes, Sergej Tikhanovskij, er fortsatt fengslet.

Venn med Kreml

Lukasjenko har lenge vært en uforutsigbar leder, og i takt med sin svekkede posisjon i forhold til Vesten, har han styrket båndene til Russland. Etter at han lot russiske styrker bruke Belarus som base for invasjonen av Ukraina, har han opplevd harde sanksjoner fra vestlige land. Hans samarbeid med Putin har blitt tettere, og i 2023 besluttet Russland å utplassere taktiske atomvåpen i Belarus — noe som skaper frykt i nabolandene Latvia, Litauen, og Polen.

Kan straffes for ytringer

Lukasjenkos regime har også skapt frykt for ytringer mot myndighetene. Mange belarusere tenker seg flere ganger om før de ytrer noe kritisk, da konsekvensene kan være alvorlige. I tillegg har det vært rapporter om at menneskerettighetsorganisasjoner har klart å dokumentere omfattende brudd på menneskerettighetene.

Populær blant rural befolkning

Selv om han opprettholder en skjør dominans, er Lukasjenko svært populær blant rural befolkning som fortsatt tror på hans løfter om bedre levekår. Klisjeen om presidenten som en arbeider med røttene er fortsatt sterkt, da han jevnlig poserer på gårder og fabrikker for å vise sin tilknytning til folket.

Imidlertid har det norske utenriksdepartementet allerede i flere år uttrykt bekymring for Lukasjenkos autoritære tiltak og den dype mistilliten mot hans styresett. Denne bekymringen er notert i dokumenter som beskriver hans angrep på pressefrihet og politiske rettigheter.

Flukt fra landet

I et samfunn hvor mulighetene er begrenset, har mer enn en halv million belarusere flyktet fra landet, mange til Polen, i søken etter frihet og sikkerhet. Vil det være en ny epoke for Belarus, eller vil totalitarismen fortsette å kaste sitt lange skyggelagte på landet?