Økningen av bladareal er dramatiske

Siden 1972 har vi kunnet overvåke jordens farger takket være NASA og deres Landsat-satellitter. Den amerikanske ingeniøren Virginia Norwood utviklet en multispektral skanner som gav forskere mulighet til å registrere fargeendringer på planetens overflate, inkludert en slående grønnfarge som signaliserer global forgrønningsfenomen.

I 1997 avdekket en gruppe ledet av biologen Ranga Myneni at veksten av landplanter på den nordlige halvkule hadde akselerert dramatisk mellom 1981 og 1991. Ved hjelp av satellittdata oppdaget de at det såkalte bladarealindeksen (LAI) hadde økt, hovedsakelig på grunn av økte konsentrasjoner av karbondioksid (CO2) i atmosfæren.

CO2: En dobbeltkantet sverd

Myneni og hans kolleger identifiserte CO2 som en kritisk faktor for plantevekst, ettersom gassen styrker fotosyntesen. Men CO2 påvirker også hvor mye vann planter slipper ut, noe som gir dem mulighet til å overleve i tørre klimaer. Faktisk har en mer CO2-rik atmosfære vist seg å ha en sideeffekt som reduserer ørkenspredning, til tross for at mange regioner opplever økt tørke.

Fra 1997 har flere studier, som ledet av Giovanni Forzieri fra Universitetet i Firenze, vist at 25-50 % av planetens plantedekkede areal har blitt grønnere fra 1982 til 2016. Forzieri bemerker at 70 % av denne økningen skyldes CO2-gjødselseffekten, mens 30 % kan tilskrives klimaendringer med mer nedbør og høyere temperaturer.

Disse endringene gjør det mulig for planter å vokse i områder som tidligere var tørre. Vekstsesongen har blitt forlenget i Skandinavia med opptil 18 dager på 50 år, noe som gir bønder muligheten til å høste flere avlinger hvert år.

Men det er ikke bare klimafaktorer som påvirker veksten. De verdifulle næringsstoffene nitrogen og fosfor fra moderne landbruk er også med på å berike jordellaget, men de forurenser også vannveier og fører til algeoppblomstring, noe som påvirker biologisk mangfold i europeiske farvann.

En ny studie fra Det europeiske miljøbyrået viser at over 80 % av EUs havområder er påvirket av eutrofisering, særlig i Svartehavet og Østersjøen. I tillegg til problemene på land og i vann, har forgrønningsfenomenet også tydelige negative konsekvenser for unike økosystemer, som i Arktis, hvor trær presser seg inn i tundraen.

Konklusjon

Det er en skremmende utvikling, men ikke alt håp er ute. Utfallet av fotosyntese øker faktisk på grunn av den globale forgrønningsprosessen. Mengden CO2 som fjernes fra atmosfæren av planter er ifølge klimamodeller sett på som styrkende for livet på jorden.

Planter kan absorbere mellom 25-33 % av de årlige CO2-utslippene, og styrker dermed kampen mot klimaendringer. Den grønne bølgen kan fortsatt være en del av løsningen, men vi må handle nå for å balansere vår planet og sikre en bærekraftig fremtid for neste generasjon.