Den da 20 år gamle universitetsstudenten Abdullah Zahra satt henvist til huk i en fengselscelle, hvor han var vitne til grusomhetene utøvd av torturistene. Cellekameraten hans fikk elektriske støt, og Zahra kunne se røyken stige opp fra kroppen hans. Så var det hans tur.

Torturistene hengte ham opp etter håndleddene, slik at tærne så vidt berørte gulvet, og deretter ble han slått og påført elektriske støt i to timer. For første gang måtte han også se på at hans egen far ble tvunget til å overvære torturen.

Denne fryktelige torturen fant sted i 2012, i en periode der president Bashar al-Assad brukte hele sikkerhetsapparatet for å knuse masseprotester for demokrati som raste gjennom Syria.

Dødsriket i Syria

Nå, mer enn en måned etter at Assad ble tvunget til å flykte fra landet, avdekkes stadig flere detaljer om torturregimet som ble etablert av hans regime. Aktivister, menneskerettighetsgrupper og tidligere fanger rapporterer om et systematisk og velorganisert nettverk som inkluderte over 100 fengsel. Korridorene var fylt med tortur, brutalitet, seksuell vold og massehenrettelser.

Assads menn skånede ingen, ikke engang deres egne soldater. Utenkelige fanger ble kastet bak murene, bare fordi de var bosatt i områder kjent for opprør mot regimet.

I flere år forsvant titusenvis av mennesker sporløst. Frykten la seg som et tungt teppe over den syriske befolkningen, som ofte ikke våget å snakke ute om sine savnede kjære.

Men nå snakker folk ut om overgrepene. Opprørerne som tok kontroll over presidentpalasset, åpnet fengselsportene, løslot fanger og tillot vitnesbyrd om overgrepene.

Nyhetsbyrået AP har besøkt sju fengselsanlegg i Damaskus og snakket med ni tidligere fanger som ble sluppet fri 8. desember, samme dag som Assad fikk sin fall.

Laveren i kellerne

Bare dager etter Assads fall, vendte den nå 33 år gamle Zahra tilbake til Branch 215, et anerkjent fengsel drevet av militæret, hvor han hadde tilbrakt to måneder. Han viser frem et lite kjellerrom på 4x4 meter, hvor han delte plassen med 100 andre innsatte.

"Hver mann hadde bare plass til å sitte på en gulvflis, og når ventilasjonen sviktet, døde alltid noen av mangel på luft," beskriver Zahra. Den ubeskrivelige stinket fra ekskrementer, svette og infiserte tortursår var ulidelig.

Blandt overgavningene var død mer vanlig enn forventet, og mange så på det som en form for lettelse, en flukt fra helvetet.

Årsakene til dette var grusome. Zahra ble arrestert sammen med faren etter at sikkerhetstjenesten drepte en av hans brødre, en kjent motstander av Assad, som utøvde grafitti som protest. Etter at de ble løslatt, flyktet Zahra til områder kontrollert av opposisjonen.

I løpet av kort tid ble 13 av Zahras mannlige slektninger arrestert, torturert, og drept. Faren døde også i fengselet, og Zahra gjenkjente likene av sine slektninger fra bilder lekket av avhoppere. Men likene ble aldri funnet, og omstendighetene rundt dødsfallene forblir uavklarte.

En uhyggelig statistikk

En uhyggelig statistikk viser seg – ifølge menneskerettighetsgrupper forsvant minst 150.000 personer etter at protestene brøt ut i 2011, drevet av den arabiske våren. Dette førte til en dødelig borgerkrig.

De fleste av de forsvunnede havnet i Assads fengselsnettverk, hvor mange ble drept i massakrer eller ble ofre for tortur og undertrykkelse i humane forhold. Det er ingen nøyaktig telling av hvor mange som har blitt drept.

Mange fryktelige metoder

Torturmetodene under Assad-regimet fikk groteske navn. "Magisk teppe" hvor fangen ble festet til en hengslet treplanke før torturen begynte på føttene. Abdul-Karim Hajeko kan fortelle om å ha opplevd dette fem ganger.

En annen brutal metode var "dekket", der fangens bein ble bøyd inn i et bildekk og vaktene begynte å slå med gjenstander på rygg og føtter. Hajeko opplevde også denne torturen, men det som er viktigst er at de som overlevde, nå sakte finner styrke til å dele sine grusomme historier.

Mahmoud Abdulbaki, en offiser som deserterte fra luftforsvaret, forteller også om sine tremor-aktige opplevelser og om det menneskelige ødeleggelsene torturmetodene medførte.

Psykisk ødelagt

I dag er mange, som Rasha Barakat, dypt psykisk preget etter å ha opplevd helvete i fengsel. Hun ble arrestert sammen med søsteren, mens de mistet alt de hadde kjempet for. "Jeg er ødelagt psykisk... det er vanskelig å gå videre," sa hun etter løslatelsen.

Rettssystemet begynner sakte å ta form igjen, og arbeidet med å samle bevis for å stille Assad og hans regime til ansvar har startet. Bevisene samles og myndighetene lar ikke anleggene åpne for graving, til tross for press fra internasjonale organisasjoner.

Dokumenter som er funnet i tidligere interneringsanlegg viser at grusomhetene var underbygget av en byråkratisk struktur. FN og internasjonale organisasjoner tilbyr seg å hjelpe med analysen av materialet. Robert Petit fra International, Impartial and Independent Mechanism (IIIM), understreker at arbeidet er så stort at ingen enhet kan gjøre det alene.

For familiene til de savnede er det et presserende behov for å få svar. "Ingen kan bare erklære dem døde uten bevis," sier Wafaa Mustafa, som mistet faren sin i fangenskap. Syrias vei til rettferdighet har begynt, men arrene etter Assads regime vil for alltid være en del av landets historie.