Innledning

En 37 år gammel kvinne og hennes 64 år gamle partner har blitt dømt for omfattende fysisk og psykisk mishandling av sine egne barn. Påtalemyndigheten påsto at begge foreldrene var likt ansvarlige for overgrepene, og krevde at de ble dømt til fengselsstraff på 1 år og 2 måneder.

De tiltalte avviste imidlertid anklagene, og hevdet at deres oppdragelsesmetoder, som inkluderte å dra i ørene til barna og høyt roping, var normale i deres asiatiske kultur. Oslo tingrett dømte mannen til fengsel, mens kvinnen ble ilagt 360 timer samfunnsstraff. Begge ble også dømt til å betale 225.000 kroner i erstatning til sine tre barn.

Saken ble offentliggjort tirsdag denne uken, og har skapt stor oppmerksomhet. Kvinnen har hittil ikke bestemt seg for å anke dommen, og hennes forsvarer, Darija Jamina, påpekte at kvinnens rolle som primær omsorgsperson for de gjenværende barna spilte en avgjørende rolle for straffens utmåling. Mannens forsvarer, Christian Norgaard, uttrykte skuffelse over dommen og opplyste at hans klient vurderer anke.

Viktige hensyn for barna

Retten vurderte at faren hadde en sterkere tilknytning til Norge enn moren, noe som påvirket morens forståelse av norske normer for barneoppdragelse. Det ble også bekreftet at moren, til tross for at hun nektet straffskyld, indirekte viste anger for sine handlinger.

Yngre barn mistet muligheten til trygghet. Under domsavsigelsen merket retten seg barneverntjenestens bekymring for det minste barnet, som kunne bli negativt påvirket dersom moren skulle bli fengslet. Retten bemerket at moren, i lys av farens manglende omsorgsevne og mangel på alternative omsorgspersoner, fortjente en mildere straff.

Systematisk vold

De to eldste barna har vært under barnevernets omsorg i flere år, og det fremgår av dommen at foreldrene over lang tid har utøvet fysisk vold mot dem ved å dra dem i ørene, slå dem i ansiktet, og bruke gjenstander som våpen. Barna har også blitt truet med vold, og blitt utsatt for en konstant frykt for straff hvis de ikke oppførte seg.

Retten understreket at selv om den fysiske volden ikke var den mest graverende, så var det det psykiske presset barna ble utsatt for som førte til betydelig angst og usikkerhet.

Det yngste barnet, som i dag er i tidlig skolealder, ble aldri direkte utsatt for vold, men opplevde den samme frykten som sine eldre søsken, og ble også gradvis utsatt for kroppslig avstraffelse, ifølge dommen.

Underernæring og omsorgssvikt

Videre ble det bekreftet at barna led av underernæring og manglet grunnleggende omsorg. Alle tre hadde skabb og dårlig tannhelse, og barnevernet ble involvert allerede i 2018 på grunn av bekymringsmeldinger om familieforholdene. En av de eldste guttene fortalte i barnehagen at han ble slått hjemme, en bekymring som førte til at han opptrådte aggressivt mot andre barn.

Barnevernet måtte til slutt ta de to eldste barna akutt, mens det yngste fortsatt bor med foreldrene. Hva vil skje med de to eldste barna når den yngste vokser opp? Vil også de bli merket av barndommens traumer?

Forskning på strafferett

Forskere ved Kriminalomsorgens høgskole har uttalt at det potensielt finnes forskjeller i måten kvinner og menn behandles i rettssystemet, selv om det er lite nyere forskning på området. Tidligere studier har vist at menn oftere får ubetingede fengselsstraffer for lignende handlinger, og kjønnsroller i oppfatningen av straff kan ha betydning for hvordan dommer fattes.

– Det kan være en tendens til at man oppfatter kvinnelige gjerningspersoner som ofre i visse situasjoner, noe som kan påvirke hvor strengt domstolen vurderer straffskyld, sier forskere. Hvordan vil dette påvirke rettssystemets håndtering av fremtidige saker som omhandler vold mot barn?