EU står nå overfor en alvorlig utfordring med den kommende presidentvalget i USA, spesielt hvis Donald Trump skulle vinne. Ekspertkilder advarer om at stans i amerikansk støtte til Ukraina og en mulig handelskrig med USA er blant de aller mest bekymringsfulle konsekvensene.

I dag er det kun en hårsbredd som skiller Trump fra Demokratenes kandidat, Kamala Harris. Likevel er det store forskjeller mellom de to kandidatene, ifølge opplysninger fra NTB. EU har allerede innsett viktigheten av å planlegge for alle mulige scenarier, spesielt etter å ha blitt overrasket over Trumps valgseier i 2016.

EU-kommisjonen har derfor satt sammen et dedikert team for å håndtere situasjonen og forberede seg på det verst tenkelige alternativet. En høytstående diplomat i EU uttaler: "Vi må forberede oss på det verste. Uansett hvem som vinner, vil det få betydelige konsekvenser for handel, forsvarspolitikk og forholdet til Ukraina."

Det er særlig bekymringer knyttet til hva som vil skje med militærstøtten til Ukraina. I en nylig TV-duell avviste Trump å svare direkte på om han ønsker at Ukraina skal vinne krigen; han sa bare at han ønsker at konflikten skal ta slutt. Dette har satt EU i en svært nervøs situasjon, ettersom landene i unionen allerede sliter med å forsyne Ukraina med nødvendig støtte.

Georg Riekeles, en norsk analytiker fra European Policy Centre, fremhever: "Ukraina kan få behov for så mye som 40 milliarder euro hvert år for å opprettholde den militære innsatsen, men EU har ikke de nødvendige ressursene på plass."

I tillegg til dette, varsler Trump om muligheten for å innføre en straffeskatt på 10 prosent på europeiske varer som en del av sin handelspolitikk. Dette vil garantert utløse motreaksjoner fra EU, som har forberedt seg på å håndtere slike trusler. Riekeles advarer om at "vi står overfor en brutal handelspolitikk, som kan forårsake betydelig skade på europeisk industri og arbeidsplasser, spesielt dersom Kina må omdirigere sine varer til det europeiske markedet."

En annen skjebnesvanger konsekvens av en ny Trump-administrasjon kan være en oppblussing i desinformasjon og trusselen mot demokratiet. Riekeles peker på at Trump har vært alliert med ytterste høyreside som ikke ser ut til å bry seg om regulering av sosiale medier. Hvis ikke EU og USA kan regulere nettplattformer effektivt, kan vi stå overfor en offentlig arena der sannhet og tillit er i fare, noe som har katastrofale konsekvenser for demokratiet.

De globale klimaendringene blir også et sentralt tema. Dersom Trump skulle reversere Joe Bidens klimapolitikk, kan det bety slutten på ambisiøse forsøk på å bekjempe klimaendringer. Riekeles avslutter med å si: "En tilbakevending til Trumps politikk ville absolutt sette klimaet i en svært prekær situasjon."

Så spørsmålet som gjenstår er: Er Europa virkelig klare for den forestående stormen av en Trump 2.0?