– Vi har grundig vurdert Bufdirs håndtering av adopsjoner og konkludert med at det er en byråkratisk panikkreaksjon på tidligere kritikk av praksisen. Dette sier advokat Mette Yvonne Larsen, som representerer om lag 60 frustrerte adoptere.

Adopsjoner fra utlandet har vært omdiskutert den siste tiden. Avisene VG og NRK har avdekket en rekke alvorlige saker om kidnapping, falske dokumenter og menneskehandel, noe som har forsterket bekymringene om kvaliteten og sikkerheten ved adopsjonsprosessen.

I 2023 anmodet Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) Bufdir om en ny vurdering av adopsjonstillatelsene. Direktoratet anbefalte deretter en midlertidig stans, som regjeringen har motsatt seg. Likevel har Bufdir besluttet å trekke tilbake tillatelsene fra flere land, noe som omfatter alle unntatt Colombia. Resultatet er at mange familier nå er tvunget til å avslutte sine adopsjonsprosesser fra andre land.

Larsen, som representerer en gruppe bekymrede adoptivforeldre, melder om dyptgripende konsekvenser av Bufdirs og Barne- og familiedepartementets behandling av deres saker. Tirsdag sendte hun et brev til ministers kontor, der hun tok opp den dårlige opplevelsen av adopsjonsprosessen.

Dersom de ikke får respons på sine klager, vurderer de å saksøke staten. Adopsjonsøkerne føler at livet deres er på vent, noe som skaper følelsesmessig stress og usikkerhet.

En av dem, Tomas Jahr, og hans kone Christina, har søkt om adopsjon fra Taiwan. De deler at prosessen har vært omfattende, men nå har de fått grunn til å tro at den vil bli forsinket eller helt stoppet. – Jeg er knust. Det er ubegripelig, sier Christina Jahr.

Gruppen som vurderer å gå til søksmål har søkt adopsjon fra Madagaskar, Thailand, Taiwan, Filippinene, Ungarn og Sør-Afrika, alle berørt av Bufdirs restriksjoner. Jahr beskriver reaksjonene fra Bufdir som panikkbaserte og ikke faglig funderte.

Kristin Ugstad Steinrem fra Bufdir erkjenner at situasjonen er vanskelig for adoptivfamilier, men understreker at de er forpliktet til å prioritere barns rettsikkerhet og deres biologiske foreldres interesser. Ifølge Steinrem har de ikke tilstrekkelig sikkerhet for at adopsjoner fra de berørte landene kan gjennomføres lovlig og etisk i tråd med internasjonale konvensjoner.

I Norge finnes det tre godkjente organisasjoner for internasjonale adopsjoner: Verdens Barn, InorAdopt og Adopsjonsforum. Disse organisasjonene er bekymret for at adopsjonsstansen kan føre til at de må nedlegge driften.

Videre har adoptere som Tomas og Christina uttrykt frykt for fremtiden, da det ikke er noen garantier for hvordan prosessen vil bli videreført. Mette Yvonne Larsen advarer om at muligheten for utenlandsadopsjon kan forsvinne for alltid, noe som vil ramme barn som har håpet på en ny fremtid.

Kjersti Toppe har også forståelse for de vanskelige prosessene, men understreker nødvendigheten av å forsikre seg om at hvert enkelt adopsjonsland er trygg. Hun informerer om at det er bevilget ekstra midler til adopsjonsorganisasjonene i 2024, men ønsker ikke å kommentere Bufdirs vedtak eller potensielle søksmål før klagesakene er vurdert.

Det lutar mot at klagebehandlingen vil ta tid – med høy saksmengde vil avgjørelser i klagesakene forvente å komme i løpet av høsten 2024. Hvis norske adoptivfamilier ikke får den hjelpen de trenger, kan vi stå overfor en adopsjonskrise som kan påvirke hundrevis av barn og familier.