Amanda Steinsvåg (16) er ikke fremmed for å få mandelen i julegrøten. "Jeg har fått mandelen flere ganger. Da jeg var liten, virket det litt rigget, men nå tror jeg ikke det lenger," forteller hun.

Hun går i 1. klasse på musikklinja ved Stord videregående skole, der de har en kosetime før jul. Under denne samlingen havner mandelen tilfeldigvis i skålen hennes denne gangen. De fleste i klassen har opplevd det samme; enten med flaks eller hvis voksne har lagt til rette for at barna skal vinne.

Sander Guest Aksnes, en klassekamerat, nevner: "Mormor har sikkert rigget mandelen, men jeg tror også det har vært tilfeldig."

En undersøkelse utført av Norstat for Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter i 2018 viste at 42 prosent av de som har mandel i jula, sørger for at det er barn som vinner. Men er det riktig å rigge mandelen slik at barna alltid får den?

Psykologspesialist Line Marie Warholm mener svaret er nei. "At vi stiller oss dette spørsmålet, sier kanskje noe om kulturen vi lever i. Det er ikke så farlig hva vi gjør med mandelen, men som en del av oppdragingskulturen kan det være alvorlig."

Hun uttrykker bekymring for at mange voksne er for opptatt av at barna ikke skal ha negative erfaringer. "De må lære at det er helt normalt å bli lei seg, for slik er livet," sier hun.

I kosetimen dukker det opp en mandel til. Læreren har puttet en mandel i laktosefri grøt, som bare Olene Jünger Arnesen spiser. "Det er bare andre gangen jeg får mandelen i mitt liv, så det var hyggelig," forteller hun, mens hun sitter ved siden av Benjamin Dahl, som aldri har fått mandelen. "Det var alltid veslesøsteren min som fikk den. Men jeg skal ikke gråte over en mandel når jeg er 16 år, men det hadde vært gøy å få den en gang."

Familieterapeut Caroline Kristiansen Midtun fra Bergen mener at reglene for jakten på mandelen må være like. "Det er mye læring i å ikke alltid vinne. Vi voksne legger ofte til rette for at barna skal være i sentrum, og at vi skal tilpasse situasjonen hver gang. Dette kan skape forventninger om at man alltid skal vinne i andre sammenhenger," sier hun.

Professor Lennart Lorås ved Høgskulen på Vestlandet, som har familieterapi som spesialfelt, er mer åpen for å rigge mandelen. "Livet er sjelden en lang rekke med seire. Julen er derimot en høytid som barn har store forventninger til, og her skapes minner for livet," påpeker han.

Lærer Einar Steinkopf bekrefter at han har rigget mandelen hjemme. "Jeg prøver å sørge for at det ikke er en voksen som får den." Ifølge undersøkelsen fra Norstat, mottar hele 71 prosent av barna en marsipangris som premie for mandelen på julaften, noe som verken frister eller interesserer 16-åringene NRK snakket med, inkludert Anna Flatøy Thelen.

Er det tiden for å revurdere hvordan vi håndterer disse tradisjonene? La oss ikke glemme at barn også må lære å håndtere livets opp- og nedturer, og det kan hende at mandelen er en perfekt anledning til å begynne! Kan det kanskje bli en ny tradisjon å la mandelspill være en sjanse til å lære om både gevinster og tap? Det gjenstår å se!