De nye fedmereduserende medikamentene semaglutid og tirzepatid har revolusjonert behandlingen av fedme ved å neske segmenterte pasieneter med betydelig vekttap og samtidig ha positive effekter på flere komorbide tilstander, inkludert diabetes og hjertesykdom.

I flere land, deriblant Norge, har høye kostnader og global forsyningsmangel ført til innføringen av restriksjoner for tilgangen til disse medikamentene. Mange pasienter må derfor delta i omfattende livsstilsintervensjonsprogrammer (LIP), noe som kan være en barriere for enkelte, spesielt de med mindre ressurser. Store studier som STEP- og SURMOUNT-studiene har vist at kombinasjonen av medikamenter og livsstilsendringer har en synergieffekt, men dette kan også forverre ulikhetene i tilgang til behandlingen, ifølge en synspunktartikkel fra JAMA Internal Medicine.

Antifedmemedisiner har vist seg å være effektive på egen hånd også. Studier indikerer at slike medikamenter kan gi betydelige resultater uten nødvendigvis å følge LIP, noe som kan være en utvei for de som ikke har mulighet for eller interesse i omfattende livsstilsendringer.

Livsstilsintervensjon er imidlertid fortsatt et viktig verktøy i behandling av overvekt og fedme. Regelmessig trening kan forebygge en rekke sykdommer, fra psykiske lidelser som depresjon til fysiske tilstander som hjerte- og karsykdommer. Dessverre viser forskning at mange ikke oppnår tilfredsstillende vekttap kun ved hjelp av LIP.

Det er en klar indikasjon på at en integrert tilnærming som kombinerer livsstilsendringer med antifedmemedisiner kan gi en mer varig effekt på vekt og helse. Uten livsstilsendringer reduseres sjansene for langvarige forbedringer(*). Melder flere forskere seg til, det er en utfordring å gi samme tilgang til livsstilsprogram til alle pasienter, særlig de som kan ha fysiske begrensninger eller ikke har råd til deltakelse.

Farmakoterapi kan i noen situasjoner være den beste starten på behandlingen, og følgende vekttap kan åpne dører for gradvis implementering av livsstilsendringer i fremtiden. Avgjørende er å erkjenne mangfoldet blant pasientene med fedme og tilpasse behandlingen deretter. Les mer om hvordan vi kan oppnå bedre tilgang til behandling og redusere stigmaet rundt fedme.