Få har kanskje registrert at det er en tydelig nedgang i antall nordmenn som besøker kirken på julaften. Helene Magnus, som selv ikke anser seg som spesielt troende, har erfart dette: "De gamle julesangene er jeg ferdig med for lengst."

I fjor besøkte omtrent 409.700 personer kirken på julaften, noe som er en nedgang på hele 26,4 prosent sammenlignet med for ti år siden. Dette kan virke alarmerende, men biskop Ole Kristian Bonden, leder for Hamar bispedømme, er imidlertid optimistisk.

"Det blir sagt at det tar minst to år å bygge en tradisjon, og minst to år å bryte den. Pandemien brøt tradisjonen vår, men nå ser vi at flere og flere kommer til tilbake," sier han. I Hamar bispedømme var det 34.235 kirkegjengere i fjor, nesten 10.000 færre enn i 2013, mens det var en liten økning fra 2022.

"Vi er på vei oppover igjen. På landsbasis overskred vi 400.000 i fjor, og vi gjør oss klar til å ta imot enda flere i år," tilføyer biskopen. Han poengterer det universelle behovet for fellesskap, spesielt i juletiden: "Vi har et godt budskap, juleevangeliet, og det er en høy tid vi skaper sammen i kirkerommet."

Til tross for optimisten blant kirkelederne, var det likevel bare under 7,5 prosent av Norges befolkning som besøkte Guds hus på julaften i fjor.

Prest Marie Margrethe Lie Sperre står i spissen for årets mest besøkte gudstjeneste. "I hele desember fylles kirkerommene opp av folk, og julaftens gudstjeneste er høydepunktet. På julaften får vi besøk av mennesker i alle aldre, og kirkene er fortryllende pyntet med lys, blomster og juletre. Den stemningen er helt unik, og det berører oss alle når vi sitter sammen og lytter til de sterke fortellingene fra juleevangeliet."

Men hva med de som ikke føler seg velkommen? En ny undersøkelse viser at mange unge føler seg fremmedgjorte i kirken. Det finnes flere alternativer, som konserter og arrangementer som fokuserer mer på fellesskap enn religiøsitet. Dette kan også være et tegn på skiftende holdninger i samfunnet. Med så mange alternativer kan vi spørre oss selv: Kan kirken opprettholde sin relevans i en moderne tid?

Se også hvordan lokale menigheter jobber for å bli mer inkluderende, da de tilpasser seg behovene til nye generasjoner, som ønsker å oppleve samhold og tradisjoner, men på sine egne premisser.