På TV 2s Nyhetskompaniet fredag 6. januar uttrykte gravide Sofie Frøysaa (36) sin frustrasjon over det hun mener er en nedgang i folkeskikk blant nordmenn. Spesielt pågrep hun seg over at den eneste som har tilbudt henne plassen sin på kollektivtransport, var en turist.

Frøysaa forteller at hun ofte må spørre om å få sitte, noe som fører til at hun etterlyser en holdningskampanje fra Ruter, med fokus på folkeskikk. Hun mener at altfor få mennesker reiser seg for gravide, eldre og barn, noe hun kanskje har rett i. Samtidig er det verdt å tenke over at nordmenns adferd kanskje ikke alltid er et tegn på manglende folkeskikk. Det kan også være at vi er innadvendte, lite oppmerksomme, og rett og slett altfor høflige, noe som kan gjøre oss redde for å tråkke andre på tærne.

Mange nordmenn, inkludert meg selv, har opplevd situasjoner der vi sitter med våre egne tanker og musikk i ørene, og overser behovene til våre medpassasjerer. Jeg har en gang sittet slik i bussen, helt fortapt i min egen mobilverden, før jeg til slutt så en eldre dame stående, holdende fast i en av stolpene. Det var dessverre for sent til å tilby henne setet mitt, da hun takket nei til det.

Situasjoner der folk vil være høflige, kan ofte bidra til misforståelser. Vi kan dessverre oppleve at det å tilby setet kjennes frekt, spesielt hvis man gjør antagelser om folks helsetilstand eller gymnasial status. Som en gravid, vil man kanskje ikke alltid oppleve at tilbudet om sete kommer, før man er åpen om situasjonen sin.

Kanskje Frøysaa er veldig gravid, og folk burde være mer raske til å gi oppmerksomhet. At en gravid kvinne måtte spørre om å få sitte, er ikke noe vi bør akseptere. Men hvis noen med synlige eller usynlige behov ber om setet, vil flertallet absolutt heve seg og gi det. Det bør sees på som et tegn på folkeskikk.

Personlig mener jeg at Ruter burde vurdere å implementere noe lignende Transport for Londons ’Baby on board’-knapper. Dette ville gi gravide en enkel måte å kommunisere sitt behov for plass på, og det ville gjøre det lettere for andre å se at de burde gi opp setet.

Vi må imidlertid også jobbe med oss selv. Å være i besittelse av god folkeskikk innebærer ikke bare å tilby seter, men også å lytte og observere til situasjonen rundt seg. De som tar kollektivtransport skal ha muligheten til å zone ut uten å bli kritisert for å være uhøflige.

Slik kan vi som samfunn bli flinkere til å vise omsorg for våre medreisende. La oss heve blikket, være oppmerksomme og kunne gi plass til dem som virkelig trenger det.