Lengselen etter konflikt i et kriserammet Europa

Mer enn 80 år har gått siden den siste verdenskrigen i Europa, og med EU som mottaker av Nobels fredspris i 2012 skulle man tro at kontinentet har gått inn i en æra av fred. Men i dag ser vi en skremmende oppblomstring av krigsappetitt, til tross for fredsprisen.

Den 15. september 2025 opplever Europa økonomisk nedgang, og statslederne sliter med å opprettholde folkets tillit. Diplomati ser ut til å være hvitvasket fra scenen, et tiltak for å forhindre at konflikter avverger den tilsynelatende uunngåelige krigen. Media, som i gamle dager, fungerer som en ensrettet megafon, som sår tvil om alternative synspunkter og roper om krig.

Russerne som syndebukker?

Utenkelige situasjoner har begynt å blomstre, som droner som lander i Polen. Hvem kan stå bak? Den lettkjøpte konklusjonen er at Russland er den soleklare aggressoren. Men kan vi virkelig være sikre på at dette er en melding om forestående militære angrep? Det virker nesten komisk at en nasjon ifølge mange er på vikende front, plutselig skulle kunne true hele Vest-Europa.

Det er verdt å vurdere om dette ikke kan handle om desperate politiske spill fra den ukrainske ledelsen, som for enhver pris forsøker å mobilisere NATO mot Russland. Men i følge Vestlig narrativ er Ukraina på vei mot seier; er det da fornuftig å ofre flere liv?

Mediene og den militære eliten