Det hellige fornybare imperiets fall har vært i media den siste tiden, og spesielt i Tyskland er det dystre overskrifter som dominerer nyhetsbildet. Den økonomiske stagnasjonen i Europa er blitt mer merkbar, og den tyske koalisjonsregjeringen har nylig kollapset, noe som gir grunn til bekymring for fremtiden.

I flere medier har det blitt rapportert om hvordan Tysklands politiske uro er knyttet til en stagnert økonomi. New York Times skriver om dette, og Bloomberg advarer om at Tyskland er i ferd med å svekkes akkurat når Europa trenger det mest. Politico går så langt som å hevde at dersom situasjonen ikke endres, kan Tyskland bli et "råtnende, men vakkert gjeldstyngd friluftsmuseum for turister".

Fra å være kjent som "det tyske miraklet", er vi nå vitne til en oppgang av det tyske marerittet, med alvorlige konsekvenser for landets fremtid.

Ifølge The Daily Sceptic begynte problemene med Energiewende-politikken, som ble innført i 2010 for å fremme fornybar energi. Dette har ført til en varig resesjon i den tyske økonomien i løpet av de siste to årene. Med en økning i bedriftskonkurser og permitteringer, rapporterer Bundesagentur für Arbeit at arbeidsledigheten kan overstige tre millioner i 2025, et tallet ikke sett på et tiår. Tysk bilindustri, som lenge har vært en hjørnestein i økonomien, kunngjør nå massive nedskjæringer.

En nylig meningsmåling viser at 40% av industribedriftene vurderer å redusere produksjonen i Tyskland eller flytte den til utlandet grunnet energikostnadene. Blant større selskaper med over 500 ansatte vurderer over halvparten dette alternativet. De høye lønnskostnadene og verdensledende energipriser har bidratt til Tysklands avindustrialisering.

Dunkelflaute-fænomenet, som refererer til periodene når sol- og vindproduksjon er lav, har blitt et alvorlig problem i vintermånedene. I besteforeldre man kan oppleve etterspørsel etter strøm, samtidig som kraftproduksjonen daler. 12. desember 2023 var strømproduksjonen fra vind og sol tretti ganger lavere enn etterspørselen.

Effekten av kjernekraftutfasingen har gjort Tyskland avhengig av elektrisitet fra nabolandene som Norge, Frankrike, Danmark, og Polen. Denne massive importen fører til økte strømpriser i disse landene. Til tross for Tysklands innsats for å bli grønn, har landet fortsatt det største karbonfotavtrykket i Europa, et paradox som reiser spørsmål ved den såkalte "grønne skiftet".

Det som ofte ikke nevnes i denne debatten er hvorfor Tyskland og resten av Europa fortsetter å følge en politikk som kan virke selvdestruktiv. Svaret kan knyttes til amerikanske interesser; USA har tilsynelatende mye å vinne på at deres europeiske allierte sliter økonomisk. Maktforholdet mellom USA og Europa gjenspeiles tydelig i de politiske beslutningene som tas.

Hva vil fremtiden bringe for Tyskland og Europa? Kommer denne økonomiske nedgangen til å fortsette, eller vil vi se en tilbakerulling av dagens politikk? Dette er spørsmål som vil prege debatten i årene som kommer.