Diskusjonen om lukkede merder og hvordan vi kan navigere miljøutfordringer og økonomiske realiteter har fått ny fart. Redaktør Aslak Berge i iLaks går hardt ut mot Anne Rokkan i Dagens Næringsliv (DN), og minner oss om at vi ikke kan lene oss tilbake og forvente at luseproblematikken løser seg selv. Det er enighet om at dette er en kritisk utfordring, en viktig årsak til høy dødelighet og sykdom i oppdrettsnæringen. Dersom næringen skal vokse, er det å håndtere lus avgjørende.

Teknologisk utvikling i fokus

Berge adresserer et essentiel poeng når han kritiserer DN for en ensidig analyse. Vi må være teknologinøytrale for å fremme innovasjon, og den norske oppdrettsnæringen må utvikle nye produksjonsformer for å imøtekomme fremtidens behov. Løsningen på lusproblemet i fjordene er en åpenbar prioritet. Eide har allerede startet kommersiell produksjon med deres lukkede nullutslippsmerd, Watermoon, som har vist seg å gi lovende biologiske resultater.

Det er et konkurransepreget marked hvor aktører stadig bytter plassering på rangstigen. Utvikling i dette feltet gir muligheter for løsninger som kan forbedre produksjonen ytterligere.

Hvordan sikre vekst i oppdrettsnæringen?

Det er sterke politiske ambisjoner for å øke veksten i den norske oppdrettsnæringen, men det er tydelig at luseproblematikken må bearbeides for å skape en bærekraftig fremtid. Nåværende åpne merder ligger ofte utgått i værutsatte områder. Fremtidens teknologi må kunne håndtere de utfordringene som norsk vær og havbølger medfører.

Å tro at småskala anlegg kan transformere dagens produksjonsvolumer, fra 1,5 millioner tonn til lukkede systemer, er styrt av naivitet.

Nødvendige politiske rammer

Vi kan ikke basere fremtidige løsninger på enkeltprosjekter som kan oppfylle kriterier for lusefri nullutslippsteknologi i isolerte områder. Det kreves teknologinøytrale rammer og sterke insentiver som kan modne en omfattende overgang fra åpne til lukkede anlegg. En konverteringsordning som gir insentiver fra 1 til 3 vil være avgjørende for at næringen kan ta nødvendige økonomiske risikoer for å utvikle effektive produksjonsteknologier.

Økonomiske realiteter

Dagens Næringsliv viser en manglende forståelse for de økonomiske realitetene i oppdrettsnæringen når de antar at grunnrenteskatter og nye avgifter alene vil drive innovasjonen vi trenger. Større investeringer krever ikke bare støtte, men også høyere produksjonsvolum. En teknologinøytral ordning kan tiltrekke mer skatteinntekter og skape flere oppdrag for leverandørindustrien. I tillegg vil de som fremdeles opererer med åpne lokaliteter oppleve lavere lusetrykk, og dermed redusert risiko for produksjonsnedgang.

Slik har det seg at mange prosjekter koster mye mer enn man kunne forvente, og en lukket merd kan koste fra 60 til 100 millioner kroner, mot bare 2 millioner for tradisjonelle merder.

En bærekraftig fremtid?

Med de lovende resultatene innen biologi, fiskevelferd og teknologi er det åpenbart at vi er på vei mot en industri som kan levere en bærekraftig framtid for norsk oppdrettsnæring. Det er på høy tid å erstatte de åpne merdene med den banning vi kjenner som lukket, og med teknologi som er tilpasset vårt klima og natur. I fremtiden er det kanskje Tesla og ikke Think som vil symbolisere den nye generasjonen av oppdrettsanlegg.