Nasjon

Bør vi misunne Sverige for de lave rentene?

2024-09-21

I takt med at den svenske Riksbanken har foretatt to renteledelser hittil i år, har den norske økonomien opplevd en mer stillestående rentepolitikk under sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Hun har holdt styringsrenten uendret på fire og en halv prosent, og har signalisert at dette sannsynligvis vil vedvare en god stund fremover. Dette reiser spørsmålet: Bør vi som nordmenn misunne svenskene deres lave renter?

Svenskene opplever nå en nedgang i renten etter en periode med høyere ledighet. I juli i år nådde arbeidsledigheten i Sverige 8,6 prosent, noe som er treppetrinn opp fra 7,4 prosent i fjor. Det er tydelig at rentekuttene er en respons på et pressende behov for å stimulere økonomien. Samtidig har Norges økonomiske situasjon ikke ført til en like dramatisk økning i arbeidsledigheten, som forblir lav rundt to prosent. Med dette i bakhodet er det vanskelig å si at en høy ledighet er et mål å misunne.

En viktig faktor som skiller Norge og Sverige er inflasjonen. Den svenske inflasjonen har falt til 1,9 prosent, mens Norges inflasjonsrate ligger på 2,6 prosent. Den svenske nedgangen er langt raskere enn den norske, noe som gir Riksbanken rom til å kutte renten. Det er klart at en lavere inflasjon gir et økonomisk handlingsrom for sentralbankene. Faktisk er det verdt å merke seg at lønnsveksten i Sverige har vært betydelig lavere enn i Norge – en samlet vekst på 7,4 prosent over de to kommende årene i Sverige, mot 10,5 prosent i Norge.

Valutakursene spiller også en rolle; den svekkede norske kronen mot euro kontra den stabile svenske kronen har bidratt til å forsterke inflasjonseffekten i Norge. Den norske kronen har falt med ti prosent mot euro siden begynnelsen av i fjor, noe som kan føre til høyere importpriser. Dette gir mer grunn til bekymring for norske forbrukere, samtidig som svenskene nyter godt av en mer stabil valutakurs.

Er det da virkelig grunnlag for å misunne Sverige? Mens de opplever lave renter og en stabil valutakurs, har vi i Norge en fortsatt lav arbeidsledighet og et mer dynamisk arbeidsmarked. Det gjenstår å se hvordan dette påvirker norsk økonomi i fremtiden.