Hvert år lanserer både Norge og Sverige sine nyordlister, som viser hvordan språket utvikler seg. I 2024 ble «beredskapsvenn» kåret til årets ord av Språkrådet i Norge.

Sverige, derimot, presenterer en fyldigere liste med ord som gjenspeiler sosiale og politiske utfordringer, særlig relatert til krigen i Ukraina og økende gjengkriminalitet.

Anders Svensson, nyordsredaktør i Språktidningen, kommenterer at nykommere som «barnetorpedo», «dragedroner» og «andekurve» er typiske for et år preget av uro og økonomiske problemer, både for husholdninger og bedrifter.

Svenskene har i tillegg begynt å innta ord fra den engelskspråklige verden, mye inspirert av sosiale medier. Nå er ord som «bratsommer», «coolcation», «demure», «rawdogga» og «slop» en del av det svenske språket. "Sosiale medier er helt neddynket av 'slop', sier Svensson til SVT.

Hva skiller så nordmenn fra svenskerne? Ifølge Åse Wetås, direktør for Språkrådet i Norge, er det engelskspråklige lån som gjør den svenske nyordlisten unik. Wetås påpeker at den norske språkpolitikken fokuserer på å utvikle egne ord, og at norske nyord i større grad er norske språklige nyvinninger.

I den svenske nyordlisten finner vi også et italiensk ord, «umarell», som beskriver eldre menn som står og observerer byggeprosjekter. Dette fenomenet ble nå populært etter at en bro i H arnösand ble bygget, hvor flere menn (og en kvinne) samlet seg for å følge med på arbeidet, gjerne iført kaffekopper.

Selv om de norske og svenske nyordlistene viser ulikheter, er de også refleksjoner av samfunnsutviklingen, ifølge Wetås. Begge lister fungerer som et speil av hva som har dominerte offentlighetens samtale det foregående året.

Er du klar til å lære mer om språkutvikling og samfunnstrender i Skandinavia? Bli med på reisen for å utforske dybden og bredden av vårt felles språk!