Norge har vært en del av NATO i flere tiår, men Finland har valgt en annen vei ved å stå alene. Dette valget har tvunget finnene til å utvikle en dypere selvstendighet og beredskap for å møte trusler uten støtte fra allierte.

Professor i statsvitenskap ved Forsvarets høgskole, Njord Wegge, påpeker at Norge har mye å lære av den finske tilnærmingen. "Finland har lært av erfaringene fra Vinterkrigen og har en innebygd forståelse av sårbarhet; derfor må de alltid være beredt. Det er mye vi kan ta med oss fra dette, uten at vi nødvendigvis må kopiere hele finske modellen. Norge har heller aldri vært i direkte krig med Russland," forklarer han til ABC Nyheter.

Han understreker at finnene har en annen tankegang når det kommer til lagring av militært materiell. Mens Norge har kvittet seg med mye gammelt utstyr ved å hogge det opp eller eksportere det, har Finland bygget opp lager med militært materiell for å være forberedt på enhver eventualitet.

– Med den krigssituasjonen vi ser i Ukraina, begynner vi nå å innse betydningen av volum. Det holder ikke bare å ha avanserte presisjonsvåpen; et forsvar må også være stort nok og ha utholdenhet, sier Wegge.

Etter utbruddet av krigen i Ukraina, bemerker Wegge at den globale oppfatningen av trusler har endret seg. Tankene om potensiell krig med Russland, som lenge har vært latent, har for alvor kommet tilbake i bevisstheten til både strategiske planleggere og allmennheten.

"Under Den kalde krigen var trusselen alltid en mørk skygge over Europa, men etter murens fall var det en utbredt oppfatning at Russland ble mer integrert i en liberal verdensorden. Dette har endret seg betydelig med Putins inntog ved makten og den etterfølgende konfliktpolitikken, spesielt med anneksjonen av Krim," sier Wegge.

Njord Wegge leder i dag en forskningsgruppe ved Forsvarets høgskole med fokus på "Sikkerhet og Militær Makt i Arktis" og har også erfaring fra Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene. Han understreker at det er essensielt å forberede seg på krise og konflikt, og ansvarlige militære kapasiteter kan i seg selv bidra til å hindre krig.

– Det er sagt at "hvis du skal unngå krig, må du forberede deg på det". En solid avskrekking blir dermed en del av fredsbevaringen. Samtidig kan overforberedelse føre til usikkerhet hos naboland; derfor er det også avgjørende å ha beroligende tiltak på plass, sier han.

Betraktningene hans omhandler også hvordan Norge håndterer sine relasjoner til Russland, der det har vært både avskrekking og diplomati. "Vi vet at Russland vil reagere, uansett hva Norge gjør, enten det er militære øvelser eller nærvær av NATO-styrker. Ofte blir dette tolket som provokasjon, noe som gjør det utfordrende å lese signalene riktig," bemerker Wegge.

Han advarer imidlertid om at mens den umiddelbare trusselen fra Russland kan virke begrenset, kan denne balansen endres raskt dersom konflikten i Ukraina ender. På mellomlang sikt vil Russland kunne utgjøre en betydelig trussel for Norge og NATO på grunn av deres raske evne til å omstille seg militært.

Wegge konkluderer med å si at det er et stort behov for gjenoppbygging i det norske forsvaret, og han påpeker at det er positive tiltak på plass for å revitalisere forsvarssektoren. "Prioriteringer som å øke antall brigader, bedre maritim kapasitet og utdanning av reservister er avgjørende for å styrke Norges militære beredskap i møte med fremtidige trusler. Norge må ivareta sin suverenitet og denne defensive tilnærmingen er avgjørende for å forberede seg på et mer ustabilt fremtidsbilde," avslutter han.