En ny og oppsiktsvekkende rapport fra jusprofessor Anne Kjersti Befring setter søkelys på de bekymringsfulle flyttene av utviklingshemmede, som kan minne om de fatale feilene sett i NAV-skandalen. Ifølge Befring er det høy risiko for maktmisbruk i systemet som igjen kan ramme de mest sårbare i samfunnet.

I flere tilfeller har utviklingshemmede, som Marita fra Herøy og Anita fra Siljan, blitt flyttet fra sine familier basert på feilaktig tolkning av lovverket. Begge personer ble flyttet mot sin vilje med paragrafen i pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6, som skal sikre helsehjelp, men som i dette tilfellet ble misbrukt for omsorgsflytting. "Feilaktige vedtak har ført til at jeg er dypt bekymret for lovligheten av slike beslutninger," sier Befring.

Befring forteller at det har blitt funnet flere lignende tilfeller i ulike fylker i Norge, der den samme paragrafen har blitt brukt feil við å støtte slike tvungne flyttinger. "Det er skremmende at hverken kommuner eller statsforvaltere ser ut til å ville eller kunne rette opp i disse kritiske feilene," legger hun til.

Påstanden til kommunene og statsforvalterne er at disse flyttingene ble iverksatt for å sikre forsvarlige tjenester. Men Befring er klar i sin tale: "Flytting er ikke helsehjelp. Omsorgstjenester faller ikke inn under denne bestemmelsen."

Hun peker også på mangelen på kommunikasjon mellom helseuten nettverkene. Maritas faste lege, som undertegnet vedtaket om flyttingen, hadde aldri møtt henne før beslutningen ble tatt. "Hvordan kan man ta avgjørelser om noens liv uten å kjenne deres situasjon? Dette er en alvorlig mangel på medmenneskelighet og profesjonalitet," påpeker hun.

Det er også indikasjoner på at kommunene har presset ansatte til å opprettholde slike flyttinger, noe som kan skape et skadelig arbeidsmiljø og forværre situasjonen for familiene. Statsforvalteren har bekreftet at de er kjent med disse sakene, men har ikke villet kommentere Befrings bekymringer.

Befring avslutter med å si at det nå er avgjørende at både Helsetilsynet og Statsforvalteren reagerer på disse bruddene på lovverket. "Vi kan ikke la kommuner lage sine egne regler for hvordan man kan utøve makt over sårbare individer," slår hun fast.

Som samfunn må vi sørge for at alle har rett til å være i sitt hjemmemiljø med sine familier, særlig de som er mest sårbare. Hva hvis det ikke skjer en snuoperasjon? De som lider som følge av utilstrekkelig lovgivning og prosedyrer, må bli hørt og prioritert – før det er for sent.