Nylig holdt jeg foredrag om min siste bok, "Livet er livsfarlig", på en skole i Oslo, hvor jeg snakket om livets utvikling og dyrene mennesket stammer fra, inkludert at vi deler en felles stammor med apene. Da vi pakket sammen, kom en tiåring løpende bort til meg og sa, "Du må slutte å snakke om dette med aper og oss! Det er fake news!".

Dette var både humoristisk og tankevekkende; det minnet meg på at ikke alle ser verden på samme måte som vitenskapelig utdannede mennesker gjør. I boken utforsker vi hvordan evolusjonen har formet livet på jorden fra en bakterieplanet for 3,5 milliarder år siden, til det mangfoldet med dyr og planter vi ser i dag. Heldigvis er dette noe barna lærer på skolen.

Det er imidlertid bekymringsverdig at det fortsatt finnes dyp skepsis til evolusjonsteorien i mange kretser, både i Norge og globalt. Da jeg studerte på 1990-tallet besøkte jeg et kreasjonistmiljø i Bergen, der folk, inkludert flere medisinstudenter, benektet evolusjonsteorien til fordel for Bibelens skapelsesberetning. Dette synet deles av omtrent ti prosent av den norske befolkningen.

Kreasjonister, spesielt ung-jord kreasjonister, mener jorden har en alder på mellom 6000 og 10 000 år, en påstand som har sine røtter i historiske beregninger av Bibelens genealogier. I Norge ble slike estimater til og med brukt i almanakken fram til 1814.

Som geolog ville jeg plassere ung-jord kreasjonistene i samme kategori som holocaust-fornektere og de som tror på en flat jord. Spørsmålet om jordens alder har også dukket opp i politiske debatter, for eksempel da Marco Rubio svarte vagt på et spørsmål om jordens alder i 2012.

I Kentucky ligger Creation Museum, hvor besøkende får høre konspirasjonsrike påstander som at dinosaurer levde samtidig med mennesker, og at jorden er særlig ung. Det er bemerket at over 20 prosent av den amerikanske befolkningen fortsatt tror at jorden er yngre enn vitenskapelige tester indikerer.

Kreasjonistiske ideer har også funnet veien inn i skolen. I 1987 så vi hvordan sakene om kreasjonisme versus evolusjon kom til overflaten i den amerikanske rettssalen. I Norge opplevde vi en lignende debatt på 1980-tallet, som fremdeles er aktuell i dagens samfunn. Kristne friskoler kan undervise i kreasjonisme, og i 2017 fjernet Tyrkia evolusjon fra pensum på ungdomsskolen.

Skepsisen mot evolusjon er også utbredt blant visse muslimske grupper, selv i sekulære nasjoner som Tyrkia, der halvparten av befolkningen avviser evolusjonsteorien. Diskusjoner om temaet har ofte ført til intense debatter.

En annen myte som sirkulerer, er at mange forskere er skeptiske til evolusjonsteorien. I virkeligheten er dette kun en liten gruppe medieskapte personer og har ingen substans i det vitenskapelige miljøet. Evolusjonsteorien er en vital del av biologisk forskning og danner grunnlaget for mange vitenskapelige fremskritt.

Det er bra å stille spørsmål ved etablerte teorier, men kreasjonister må forstå at vitenskap er basert på bevis og testing. Selv om evolusjon er godt akseptert i Vesten, er det essensielt å være på vakt mot antivitenskapelige holdninger og misoppfatninger, særlig i en tid hvor informasjon lett sprer seg gjennom sosiale medier.