I en fersk undersøkelse har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lagt frem bekymringsfull statistikk. Ifølge rapporten har hele 80 prosent av de kommunene som har besvart undersøkelsen et eget beredskapsråd. Dette er en oppmuntrende nyhet, men DSBs avdelingsdirektør, Elisabeth Longva, advarer om at disse rådene må benyttes langt mer aktivt. "Vi ser at de ikke bare bør være involvert i planlegging, men også spille en kritisk rolle når krisen er et faktum," sier Longva.

Undersøkelsen for 2025 viser at til tross for det høye tallet på kommuner med beredskapsråd, benytter kun omtrent 30 prosent av dem dette rådet under faktiske krisesituasjoner. Det er et klart tegn på at det er rom for forbedringer i hvordan kommunene håndterer kriser.

Det er også bekymringsfullt at mange kommuner sliter med andre områder som risiko- og sårbarhetsanalyser samt krisekommunikasjon. Disse verktøyene er essensielle for å kunne håndtere uforutsette hendelser.

Longva poengterer at kommunene allerede gjør en betydelig innsats for å ta beredskap på alvor, men at det alltid er behov for å tette hullene i systemene. "Hver eneste forbedring er viktig. Det er summen av de små endringene som vil sikre at samfunnet er bedre rustet når det virkelig gjelder," avslutter hun.

Det er også verdt å merke seg at Norges klimautfordringer, inkludert hyppigere ekstremvær, forsterker behovet for økt beredskap. Kommuner som aktivt jobber med beredskapsplanlegging og implementering av effektive krisehåndteringsstrategier vil ikke bare beskytte innbyggerne, men også sikre at samfunnsstrukturen forblir intakt i møte med katastrofer.