Boligprisene forventes å fortsette sin oppadgående trend, men mye av fokuset denne uken rettes mot det Donald Trump kaller «frigjøringsdagen» eller «Liberation Day». Denne dagen, som finner sted torsdag, vil han innføre en rekke nye toller som kan ha alvorlige konsekvenser for global handel.

Ifølge Eiendom Norges boligpristall for mars, har boligprisene allerede steget med hele 1,6 prosent i februar alene, og med 6,1 prosent siden nyttår. Dette kan indikere en sterk etterspørsel i boligmarkedet, til tross for forventninger om at Norges Bank vil måtte justere renten.

Makroøkonomisk strateg Sara Midtgaard i Nordea Markets viser til flere faktorer som bidrar til denne veksten. Blant annet lettelser i egenkapitalkravene, solid lønnsvekst og en forventet økning i antall boliger på markedet.

I kontrast til bolignyhetene, er det derimot vekket bekymring rundt hvordan Donald Trumps avgjørelser kan påvirke finansmarkedene. Onsdag, som markeres som frigjøringsdagen, vil Trump innføre toller mot flere av USAs handelspartnere. Dette omfatter:

- Gjengjeldelsestoll

Gjensidige toller mot handelspartnere for å rette opp det Trump ser på som skjevheter i handelsbalansen.

- Nabotoll

25 prosent toll mot naboland som Mexico og Canada, inkludert 10 prosent toll på olje- og energiprodukter fra Canada.

- Biltoll

En 25 prosent toll på biler som ikke er produsert i USA.

- Venezuela-toll

25 prosent toll på all import fra land som kjøper olje fra Venezuela.

- Landbrukstoll

Toll på «eksterne» jordbruksprodukter, detaljene av dette er fortsatt uklare.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til effekten av disse tiltakene. Økonomene er ikke optimistiske. Olav Chen, sjef for allokering og globale renter i Storebrand, advarer om at Trumps tollstrategi kan ha katastrofale effekter for den globale veksten. I verste fall kan det dreie seg om 20-25 prosent toll på varer fra EU.

Han peker på at mange amerikanske banker har justert forventningene nedover for fremtidig økonomisk vekst, og at svakt privat konsum, som utgjør 70 prosent av BNP, kan påvirke hele økonomien.

Midtgaard bemerker også at USD har svekket seg mot de fleste valutene etter Trumps valgseier, noe som tyder på skiftende markedsforventninger. I stedet for å se tollsatser som en fordel for handelsbalansen, merkes det nå en usikkerhet i markedene.

Potensialet for større tollsatser kan føre til en økonomisk innstramming som mange i USA ennå ikke har forstått rekkevidden av. Med det høyeste tollnivået siden 1945, kan konsekvensene for inflasjonen og veksten bli betydelige. Bedrifter vil føle presset fra disse kostnadene, og det gjenstår å se hvordan de vil tilpasse seg.

Kritikken mot Trump øker, ettersom det er bekymringer rundt hans mulighet til å reversere negative effekter dersom markedsbildet blir ugunstig. Hvis handelskrigen fortsetter å utvikle seg i feil retning, kan det bli umulig å motvirke det.

Trumps strategier kan også trenge seg inn i dagliglivet til vanlige amerikanere, med høyere priser på varer og tjenester som følge av tollene. Hvordan vil disse endringene forme det økonomiske landskapet i USA fremover? Det som er sikkert er at følgene kan være dyptgripende og langvarige.